Visepresident JD Vance møtte pave Frans i Vatikanet på 1. påskedag, bare timer før pavens bortgang. Møtet var spontant og ble filmet, hvor Vance hilste på paven som satt i rullestol.
Vance, som konverterte til katolisismen i 2019, beskriver opplevelsen som "ganske sprø" og uttrykker at han følte seg heldig som fikk ta paven i hånden og be for ham. Etter pavens død oppstod det spekulasjoner og konspirasjonsteorier på nettet, hvor Vance ble kalt "Antikrist", men disse påstandene ble avvist av faktasjekkere.
Vance ønsker å tone ned politiske uenigheter med paven og minnes ham som en god kristen pastor. Han overlater valget av ny pave til kardinalene og ber om visdom i prosessen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Pave Frans døde mandag morgen i Vatikanet, 88 år gammel, etter en lengre tids sykdom. Dagen før hans bortgang hilste han over 35.000 mennesker fra balkongen i Peterskirken og møtte USAs visepresident J.D. Vance i et møte preget av politisk spenning, særlig knyttet til migrasjonspolitikk. Paven tok et klart oppgjør med Vances teologiske argumenter om masseutvisning av migranter. I sin siste påskepreken fokuserte pave Frans på krigen i Gaza, fordømte antisemittisme og understreket at fred krever religionsfrihet. Han ble valgt i 2013 som den første paven fra Sør-Amerika og var kjent for sitt engasjement for de fattige, marginaliserte og flyktninger. Reaksjoner på hans bortgang har kommet fra ledere verden over, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Russlands president Vladimir Putin. Den norske kirke fremhever hans mot, kjærlighet og kritikk av politisk maktbruk under kristendommens navn.
4 dager siden
Pave Frans døde i en alder av 88 år, kunngjort av Vatikanet mandag formiddag. Nyheten om hans bortgang førte raskt til kondolanser fra ledere over hele verden, som roser hans engasjement for de svakeste i samfunnet og hans arbeid for sosial rettferdighet. Italienske statsminister Giorgia Meloni og norske Jonas Gahr Støre fremhever hans viktige rolle som en hyrde og en tydelig stemme for menneskeverd. Den amerikanske visepresidenten J.D. Vance var blant de siste som møtte paven før han døde. Pave Frans var kjent for sin liberale holdning til verdispørsmål som skilsmisse, homofili og prevensjon, og hans engasjement i fattigdomsbekjempelse og fredsarbeid. Redaktør Vebjørn Selbekk beskriver dødsfallet som overraskende, spesielt siden paven nylig viste seg offentlig, og legger vekt på den symbolske betydningen av at han døde midt i påsken.
4 dager siden
Vatikanet kunngjorde mandag at pave Frans døde, 88 år gammel, etter en lengre periode med dårlig helse. Han var innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse fra februar til mars, og ble utskrevet i slutten av mars. Jorge Mario Bergoglio, som han het før han ble pave i 2013, var den første latin-amerikanske lederen av den romersk-katolske kirken. Han etterfulgte pave Benedikt 16. og var kjent for sine mer liberale standpunkter i kontroversielle verdispørsmål som skilsmisse, homofili og prevensjon. Pave Frans deltok ikke på den tradisjonsrike påskemessen, men gjorde en kort opptreden. Søndag før sin død møtte han den amerikanske visepresidenten JD Vance, til tross for anspent forhold mellom kirken og Trump-administrasjonen.
4 dager siden
Pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel, og nyheten har skapt sjokk i den katolske verden. Han ble kjent som en pave for alle, med et sterkt fokus på fred, sosial rettferdighet og omsorg for marginaliserte grupper. Paven var aktiv til det siste, og hans siste offentlige opptreden på Petersplassen 20. april ble sett på som et symbolsk og verdig punktum. Norske kirkeledere og internasjonale politikere, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre, president Donald Trump og president Vladimir Putin, har uttrykt respekt og beundring for hans lederskap og engasjement. Nå starter prosessen med å velge en ny pave, hvor kardinalene vil diskutere hvilke behov den nye paven må møte før de enes om en kandidat etter en sørgetid og begravelse.
4 dager siden
Pave Frans døde mandag, dagen etter sin siste tale på Petersplassen i Vatikanet. To norske profiler, Aslak Sira Myhre og Janne Haaland Matlary, deler sine inntrykk av paven. Myhre, som møtte paven i forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Nasjonalbiblioteket, beskriver ham som en raus og humoristisk mann med en skarp og imponerende tale. Han omtaler pave Frans som "fattigfolkets pave" og en positiv politisk kraft. Matlary, som har møtt paven formelt gjennom sitt arbeid i Det pavelige vitenskapsakademi, fremhever pavens nærhet til folket, men påpeker også hans splittende og kontroversielle sider. Hun nevner pavens uortodokse personalpolitikk og hans impulsive handlinger. Begge gir et nyansert bilde av pavens lederskap og betydning, med ulike perspektiver på hans politiske engasjement og personlighet.
2 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel andre påskedag og ligger nå til lit-de-parade i Peterskirken før begravelsen lørdag. Norske pater Pål Bratbak, sogneprest i Stavanger, har møtt paven flere ganger og beskriver ham som en farsskikkelse med god humor. Under et møte i 2020 fortalte paven en vits som Bratbak ikke forsto, noe som skapte en litt kleint situasjon. Pave Frans ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen, og etter begravelsen starter konklavet for å velge ny pave. Bratbak forklarer at konklavet er lukket for å unngå påvirkning utenfra, en tradisjon som stammer fra 1274. Han nevner også at pave Frans har utnevnt kardinaler fra uvanlige steder, noe som gjør pavevalget mer uforutsigbart. En mulig ny pave kan være den svenske kardinalen Anders Aborelius, som Bratbak beskriver som en lun og likandes person.
5 dager siden
Pave Frans deltok ikke på den tradisjonelle påskemessen på grunn av helseproblemer. En kilde i Vatikanet meldte at USAs visepresident hilste kort på paven i hans hjem, men detaljer mangler. Relasjonen mellom paven og Trump-administrasjonen har vært anstrengt etter at Vance beskyldte kirken for å utnytte migrantarbeidere for økonomisk gevinst. Paven svarte med å kritisere massedeportasjoner og understreket kirkens plikt til å elske alle.
2 dager siden
Etter pave Frans' død 21. april samles 135 kardinaler i Vatikanet for å velge hans etterfølger. Pierbattista Pizzaballa, en 60 år gammel italiener og Vatikanets øverste leder i Midtøsten, er en av de mest omtalte kandidatene. Han ble kardinal i 2023 og har over 30 års erfaring fra Jerusalem, kjent for sin nøytralitet og fredsarbeid. Pizzaballas rolle i en konfliktfylt region og hans unngåelse av ideologiske stridstemaer gjør ham til en samlende figur i kardinalkollegiet. Begravelsen til pave Frans finner sted 26. april, og først etter en ni dager lang sørgeperiode kan kardinalene diskutere pavevalget. Når den hvite røyken stiger fra det sixtinske kapell, kan Pizzaballa bli presentert som ny pave, men han vil trolig velge et annet pavenavn.
4 dager siden
Vatikanet kunngjorde at pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel. Han hadde nylig vært innlagt på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse og hadde flere helseproblemer de siste årene, inkludert bronkitt og bruk av rullestol på grunn av knesmerter. Jorge Mario Bergoglio, kjent som pave Frans, ble valgt til pave i 2013 etter at Benedikt 16. trakk seg. Han var kjent som en liberal pave som tok standpunkt i viktige verdispørsmål som homofili, skilsmisse og prevensjon. Etter hans død starter en periode kalt interregnum, hvor kardinalene styrer Vatikanet og forbereder valget av en ny pave. Valget skjer i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens bortgang.
2 dager siden
Pave Frans døde andre påskedag etter lengre sykeleie og etterlater seg et ettermæle som forkjemper for fattige, flyktninger og marginaliserte grupper, inkludert skeive katolikker. Han skapte håp om større inkludering med sin kjente uttalelse fra 2013: «Hvis noen er homofil og søker Herren og har god vilje, hvem er jeg til å dømme?». Under hans ledelse åpnet Vatikanet for velsignelse av likekjønnede par og tillot homofile menn å bli prester, forutsatt at de lever i sølibat. Samtidig har Frans kritisert «kjønnsideologi» og kjønnsbekreftende behandling, og han beklaget en nedsettende uttalelse om homofile fra et lukket møte. Skeive katolikker er usikre på veien videre, men håper at fremskrittene ikke blir reversert ved det kommende pavevalget, hvor kardinaler som Pietro Parolin og Matteo Zuppi kan få betydning for skeives situasjon i kirken.