Forslag om å splitte opp de store dagligvarekjedene i Norge for å øke konkurransen og redusere matprisene har fått bred støtte i befolkningen. BI-professor Per Ingar Olsen advarer imidlertid mot dette tiltaket og mener det vil føre til dyrere mat. Han forklarer at dagligvaremarkedet er tett integrert med eierskap i innkjøpsorganisasjoner, grossister, lagre og leverandører, noe som gjør en oppsplitting kostbar og ineffektiv.
Olsen påpeker at dagens system har utviklet seg over tid med myndighetenes godkjennelse, og at kjedene har sterk kontroll over leverandørindustrien. Han mener at andre tiltak, som å redusere tollsatser, kan være mer effektive for å senke prisene.
Et norsk EU-medlemskap kan også øke konkurransen ved å åpne markedet for utenlandske aktører. Olsen understreker at dagens situasjon gir de store kjedene liten grunn til å endre prisnivået, og at oppsplitting ikke nødvendigvis vil gi lavere priser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
Rødt har fremmet et forslag i Stortinget om å splitte opp store dagligvarekjeder som Norgesgruppen (Kiwi) og Rema 1000. Partiet mener dette vil redusere matprisene og øke konkurransen i markedet, da de store kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden. Forslaget har støtte i en fersk meningsmåling. Høyre advarer mot forslaget og mener det kan føre til høyere priser. Rødt på sin side mener at dagens situasjon fører til at bønder, ansatte og kunder taper på dagens system.
27 dager siden
SV tar til orde for å splitte opp dagligvaregiganter som Norgesgruppen og Reitan for å redusere matvareprisene. Kari Elisabeth Kaski mener manglende konkurranse er hovedårsaken til høye priser og vil gi Konkurransetilsynet myndighet til å bryte opp selskapene. SV foreslår også å senke terskelen for dominerende aktører. Handelsorganisasjonen Virke mener derimot at størrelse er en fordel for effektiv logistikk.
20 dager siden
En ny meningsmåling viser at mange nordmenn ønsker å splitte opp de store dagligvarekjedene som et tiltak for å redusere matprisene. Undersøkelsen kommer samtidig som dagligvarekjedene rapporterer om store overskudd, noe flere kunder reagerer på. Kun to familier kontrollerer mesteparten av dagligvaremarkedet i Norge, og politikere fra Rødt og SV har tidligere tatt til orde for oppsplitting. Norgesgruppen ønsket ikke å kommentere saken, mens Rema 1000 hevder de allerede er billigst, og Coop mener spørsmålet om strukturelle endringer ligger hos politikerne.
24 dager siden
BI-økonom Ivar Gaasland mener norske husholdninger kan spare tusenvis av kroner årlig ved å fjerne toll på matvarer, noe som vil øke konkurransen og redusere prisene. Matvareeksperter er uenige i anslaget, og mener det er misvisende å kun fokusere på toll, da andre faktorer spiller inn. De påpeker at et tollkutt vil påvirke norsk landbruk og selvforsyning, og at økt støtte over skatteseddelen kan bli nødvendig. Gaasland mener spørsmålet om selvforsyning er et annet tema, og at konkurranse vil fremme innovasjon.
1 måned siden
Professor Bent Sofus Tranøy advarer mot «tollflasjon» i dagligvarekjedene, og mener de vil utnytte Trumps tollpolitikk til å øke prisene mer enn nødvendig. Han viser til at matprisene allerede har steget kraftig, og at den svake konkurransen i markedet gir kjedene mulighet til å øke prisene uten at kundene har reelle alternativer. Virke, som representerer de store dagligvarekjedene, avviser påstandene og viser til Konkurransetilsynets rapport som ikke fant støtte for at kjedene har utnyttet situasjonen til å øke sin lønnsomhet.
1 måned siden
En økonom ved BI Bergen hevder at landbrukspolitikken, med tollmurer og subsidier, koster hver nordmann 10.000 kroner i året. Dette fører til at matprisene er betydelig høyere enn i Sverige. Høy toll beskytter norske produsenter, men begrenser samtidig konkurransen og utvalget i dagligvaremarkedet. Flere økonomer mener at dette systemet indirekte gagner dagligvarekjedene og leverandørene. Orkla avviser at de tjener på tollmurene, mens Virke innrømmer at toll begrenser konkurransen fra utenlandske aktører.
3 måneder siden
Matprisene i Norge har økt betydelig mer enn i Sverige det siste året. Landbruksminister Geir Pollestad mener dagligvarekjedene er ansvarlige for de høye prisene og ønsker bedre konkurranse i bransjen. Han peker på at prisene på fisk og grønnsaker har hatt en spesielt dårlig utvikling i Norge sammenlignet med Sverige. Bransjeorganisasjonen Virke mener derimot at Pollestads egen landbrukspolitikk, med økt toll på importerte varer, bidrar til de høye prisene. De viser også til at Konkurransetilsynet ikke har funnet bevis for at dagligvarekjedene har økt sine marginer. Pollestad mener forbrukere og bønder har en felles interesse av å redusere dagligvarekjedenes makt, mens Virke mener at leverandørmakten bør kartlegges.
12 dager siden
Rødt har presentert 40 forslag for å utfordre det de beskriver som et oligopol i norsk dagligvarehandel. Blant forslagene er tiltak mot krympflasjon, krav om at rabatter skal følge varen, og en vurdering av å splitte opp dominerende kjeder. De ønsker også å åpne grossistleddet for alle aktører. Dagligvareekspert Erik Fagerlid er skeptisk og mener forslagene kan føre til økt byråkrati og høyere priser. Rødt mener situasjonen er prekær på grunn av høy prisvekst og store utbytter til eierne i dagligvarekjedene, og at grep må tas for å sikre et mer rettferdig marked.
1 måned siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer sterkt på Norgesgruppens årsresultat på 4,88 milliarder kroner før skatt, samtidig som matvareprisene har steget. Martinussen mener vanlige folk betaler for mye for mat, mens bøndene får for lite. Hun krever derfor at dagligvarekjedene splittes opp for å redusere kjedemakten. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes støtter kritikken og etterlyser tiltak fra konkurransetilsynet og regjeringen. Flere økonomer mener at de høye matvareprisene kan føre til at Norges Bank ikke vil senke renten.
3 måneder siden
Konkurransetilsynet har forbudt dagligvarekjedenes bruk av prisjegere, som de mener førte til mindre konkurranse og høyere priser. Dagligvarekjedene Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 ble ilagt bøter på til sammen 4,9 milliarder kroner. Forbudet har ført til endringer i hvordan kjedene prissetter varer, med mer fokus på kortvarige sjokktilbud. Eksperter mener dette kan føre til større prisvariasjoner og mer konkurranse, men at det er usikkert om det vil gi lavere priser totalt sett. Norgesgruppen klager på vedtaket, mens Rema 1000 sier de vil fortsette å ha gode kampanjer. En professor ved BI har merket seg at det er flere kortvarige tilbud i butikkene etter forbudet.