EU iverksetter tiltak for å beskytte undersjøiske kabler, som er avgjørende for energi- og internettrafikk. Etter flere tilfeller av skade på kabler siden Russlands invasjon av Ukraina, har EU-kommisjonen presentert en plan for å sikre kritisk infrastruktur.
Planen omfatter forebygging gjennom økte sikkerhetskrav og risikovurderinger, raskere oppdagelse ved hjelp av økt overvåking av havområder, forbedret kapasitet for rask reparasjon av skader, og avskrekking gjennom strengere sanksjoner og diplomatiske tiltak.
EU understreker at disse tiltakene kommer i tillegg til NATOs eksisterende aktiviteter, og planen skal rulles ut i løpet av de neste to årene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
EU planlegger å innføre strengere tiltak mot den såkalte skyggeflåten av skip som frakter varer til og fra Russland i strid med sanksjonene. Dette kommer etter en hendelse der en finsk strømkabel til Estland ble skadet, antatt som sabotasje. Skipet Eagle S, registrert på Cookøyene, er mistenkt for å ha forårsaket skaden ved å dra et anker langs havbunnen. EU anser dette skipet som en del av Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå sanksjoner. EU ser hendelsen som en del av et mønster for å skade europeisk infrastruktur innen energi og kommunikasjon.
3 måneder siden
USA og de nordisk-baltiske landene har blitt enige om fire tiltak for å styrke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur, etter flere mistenkelige kabelbrudd. Tiltakene innebærer blant annet økt samarbeid med privat sektor, bedre informasjonsdeling i sanntid, og partnerskap for å forbedre reparasjonskapasiteten. Kommersielle kabelaktører oppfordres til å lage en database over kabelfeil. Nato har også økt sin militære tilstedeværelse i Østersjøen og satt i gang et nytt overvåkingsoppdrag, Baltic Sentry, med fregatter, droner og maritime patruljefly. Dette skjer i lys av økt bekymring for sabotasje, spesielt etter kabelbruddet på Estlink 2, som finske myndigheter mener skyldes grov sabotasje.
4 måneder siden
EU planlegger å skjerpe tiltakene mot den såkalte skyggeflåten av skip som frakter varer til og fra Russland i strid med sanksjonene. Dette kommer etter en hendelse der en finsk strømkabel til Estland ble skadet, antageligvis som en sabotasjeaksjon. Skipet Eagle S, registrert på Cookøyene, er mistenkt for å ha forårsaket skaden ved å dra et anker langs havbunnen. EU anser dette skipet som en del av Russlands skyggeflåte, som brukes til å omgå sanksjoner. EU ser hendelsen som en del av et større mønster av forsøk på å skade europeisk infrastruktur.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
EU har presentert sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», som inviterer Norge til et tett samarbeid om et forsterket europeisk forsvar. Planen fokuserer på økte investeringer i europeisk forsvarsindustri for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Samtidig foreslås det å gi Ukraina 40 milliarder euro i militær støtte, der EU åpner for bidrag fra land utenfor unionen for å omgå kravet om enstemmighet blant medlemslandene.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert en plan for å redusere energiprisene og styrke industrien i Europa. Planen inkluderer investeringer i karbonfri industri, reduksjon av byråkrati og bygging av flere kabler i Nordsjøen. Målet er å øke konkurranseevnen for europeisk industri og redusere energikostnadene for husholdninger og industri. Yara-sjef Svein Tore Holsether støtter initiativet, men understreker behovet for konkrete tiltak og mener Norge bør øke sin gassproduksjon og investere i fornybar energi. Miljøbevegelsen er bekymret for at klimapolitikken kan svekkes.
11 dager siden
Stortinget har vedtatt å legge nye fiberkabler til Svalbard for å sikre samfunnskritisk infrastruktur før de eksisterende kablenes levetid utløper i 2028. Det stramme tidsskjemaet gjør at Sysselmesteren på Svalbard er bekymret for potensielle skader på kulturminner under vann, spesielt skipsvrak. Space Norway, som er ansvarlig for prosjektet, planlegger derfor bunnundersøkelser for å kartlegge havbunnen og unngå hindringer. Prosjektet er kostnadsberegnet til 2,8 milliarder kroner, hvorav halvparten dekkes av Forsvarsdepartementet. En tidligere kabelskade, forårsaket av en russisk tråler, understreker viktigheten av en pålitelig forbindelse.
3 måneder siden
Nato-landene rundt Østersjøen er bekymret for sabotasje mot kritisk infrastruktur og har økt sin militære tilstedeværelse i området. Ti Nato-skip er sendt for å overvåke undersjøisk infrastruktur, og det er etablert et eget maritimt senter for dette formålet. Tyskland vurderer nye sanksjoner mot Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå vestlige sanksjoner. Et skip fra denne flåten ble nylig observert mens det sirklet over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass fra Norge til Polen. Nato understreker at ethvert angrep mot deres infrastruktur vil møtes med et robust svar.
1 måned siden
EU har lansert en ny forsvarsplan, «Readiness 2030», der de ønsker å styrke samarbeidet med norsk forsvarsindustri. Planen er et uttrykk for et ønske om å ta større ansvar for egen sikkerhet. EU understreker at de vil fordype forholdet med Norge gjennom felles anskaffelser og prosjekter. Norge og EU inngikk i fjor en partnerskapsavtale for tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, og EØS-avtalen muliggjør Norges deltakelse i europeiske initiativ.
2 måneder siden
Norge og Storbritannia har inngått en ny avtale for å styrke forsvarssamarbeidet. Avtalen inkluderer utvikling av forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene og mer felles militær trening. Et viktig fokus er også å avdekke og forebygge sabotasje mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Bakgrunnen for avtalen er en erkjennelse av at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, spesielt i en tid preget av usikkerhet og hvor USA ser ut til å vende mer oppmerksomhet mot andre områder. Forsvarsministrene understreker viktigheten av koordinert innsats for å møte potensielle trusler, spesielt fra Russland, og fremhever bruken av avansert teknologi for overvåking og beskyttelse.