Etter Russlands angrep på Ukraina har forholdet til Norge blitt mer anspent og uforutsigbart. Norge befinner seg i en farligere verden med økt russisk aktivitet som desinformasjon, etterretning og digitale angrep.
Regjeringen forventer at befolkningen forbereder seg på krise og krig, spesielt i Finnmark og Troms, som er særlig utsatt. Russland bruker ulike metoder for å drive etterretning, inkludert sivile fartøy, og det er viktig å være kildekritisk.
Det er igangsatt et pilotprosjekt for å styrke beredskapen blant ungdom, men det er bekymring for om det kan ligne på indoktrinering. Russland vil trolig være en uforutsigbar nabo i lang tid fremover.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Russland intensiverer sin hybride krigføring i Europa, med økt sabotasje, desinformasjon og omgåelse av sanksjoner. Norge, spesielt Finnmark, er utsatt for GPS-jamming, spionasje og cyberangrep. Nato er bekymret og oppfordrer medlemslandene til å øke forsvarsbudsjettene. Natos generalsekretær advarer om at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon, og at det er nødvendig å skifte til «krigstidstenkning». En rapport bekrefter at russisk sabotasje har akselerert, med mål om å destabilisere Nato-land og svekke støtten til Ukraina. Nordområdene er spesielt utsatt for russiske hybridoperasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
2 måneder siden
Nordmenns søk på Google gjenspeiler en økende bekymring for krig, sikkerhet og beredskap, særlig knyttet til Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Søkene omfatter spørsmål om potensiell krig i Norge, atomvåpen og hvordan man kan forberede seg. En forsker fra NUPI påpeker at selv om det er grunn til bekymring, vurderer norsk etterretningstjeneste faren for en konvensjonell krig som lav på mellomlang sikt. Samtidig understrekes det at hybride trusler er en reell utfordring. Ulike europeiske land har forskjellige vurderinger av trusselen fra Russland, noe som skaper et komplekst bilde av sikkerhetssituasjonen.
3 måneder siden
Russland har trappet opp sin hybridkrig mot Norge ved å manipulere GPS-signaler i Øst-Finnmark med en ny metode kalt spoofing. Dette fører til at GPS-enheter viser feil posisjon, men ifølge Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er ikke forstyrrelsene målt på bakkenivå. Den russiske GPS-tuklingen er en del av en hybridkrig som har som mål å skape usikkerhet og frykt, og kan være et forsøk på å påvirke Norges støtte til Ukraina. Selv om lufttrafikken er mest berørt, er norske myndigheter bekymret for at GPS-tuklingen kan spre seg til bakkenivå.
29 dager siden
PST advarer om at russisk etterretning forbereder seg på en potensiell konflikt mot Norge og Nato. Dette skjer gjennom kartlegging av kritisk infrastruktur og beredskap i nordområdene. Etterretningsaktiviteten har økt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Russland benytter seg av ulike metoder, inkludert fisketrålere og proxyaktører som kriminelle, for å innhente informasjon og forberede sabotasje. PST understreker viktigheten av å være bevisst på sikkerhet og oppfordrer publikum til å rapportere mistenkelig aktivitet. De jobber også med å avdekke og motvirke trusler, inkludert tilstedeværelsen av «illegalister» i Norge.
2 måneder siden
PST advarer om at nordmenn er forsøkt vervet for å kartlegge mål i Norge, og at russisk etterretning bruker sivile fartøy til å samle informasjon. Utvisningen av russiske diplomater har ført til økt bruk av stedfortredere. PST mener det er sannsynlig at Russland vil utføre sabotasjeaksjoner i Norge i 2025, rettet mot kritisk infrastruktur. Hensikten er å skape frykt og påvirke Norges støtte til Ukraina. PST understreker viktigheten av å være oppmerksom på trusselen uten å skape unødig frykt.
4 måneder siden
PST-ledelsen besøkte Øst-Finnmark for å diskutere den økende sikkerhetspolitiske spenningen knyttet til Russland. De understreker at situasjonen i Ukraina og Russlands atferd skaper utfordringer for norsk sikkerhet. PST ser en økt fare for sabotasje og hybridkrig, og et omfattende etterretningsarbeid fra russisk side. De oppfordrer befolkningen til å være årvåken og melde fra om mistenkelig aktivitet, samtidig som de understreker at ikke alle russere er spioner. PST samarbeider tett med Forsvarets etterretningstjeneste og ønsker å forbedre kommunikasjonen med lokalsamfunnet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
2 måneder siden
Forsvaret i Finnmark har registrert en markant økning i etterretningsaktivitet og mistenkelige hendelser nær grensen til Russland, inkludert mulig sabotasje. Oberstløytnant Audun Jørstad ved Jegerbataljonen GSV melder om en mangedobling av sikkerhetstruende hendelser og tilnærmelser til vernepliktige. Soldater får opplæring i å være årvåkne og rapportere mistenkelige forhold. PST understreker viktigheten av at lokalbefolkningen er oppmerksomme på uvanlig adferd og melder fra, samtidig som de advarer mot mistenkeliggjøring. Artikkelen belyser også sårbarheten russiske borgere bosatt i Norge kan ha for press fra russiske myndigheter.
2 måneder siden
I den nye trusselvurderingen fra PST, E-tjenesten og NSM fremgår det at truslene fra statlige aktører mot Norge er mer omfattende og uforutsigbare enn på mange tiår. PST-sjef Beate Gangås peker på en negativ utvikling i 2024, med økt russisk sabotasje i Europa og høyere terroraktivitet fra ekstreme islamister. Rapporten anser russisk sabotasje mot Norge som sannsynlig, rettet mot å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen. Kina forventes også å øke sine digitale påvirkningskampanjer. PST vurderer politisk motivert vold som mulig i 2025, og ser trusselen fra ekstrem islamisme som mest alvorlig. Cyberangrep er vanskeligere å spore, noe som gjør det vanskelig å fastslå statlig involvering.