Pave Frans har valgt et uvanlig gravsted utenfor Vatikanet. Han ønsker å hvile blant dem som samfunnet ofte overser.
Artikkelen beskriver Pave Frans' utradisjonelle valg av gravsted i Santa Maria Maggiore-basilikaen i Roma, utenfor Vatikanet. I sitt testamente fra 2022 spesifiserte han at han ønsket en enkel begravelse i sin yndlingskirke, nær jernbanestasjonen Termini.
Dette området er kjent for å huse mange marginaliserte mennesker som uteliggere og prostituerte, som Pave Frans hadde et nært forhold til og ofte inviterte til måltider. Valget av gravsted tolkes som et symbol på at han ikke glemmer disse gruppene.
Begravelsen samler også mange stats- og regjeringssjefer, inkludert Espen Barth Eide, og fungerer som en arena for politiske møter, blant annet om fred i Ukraina.
Pave Frans
Pål Bratbak
Espen Barth Eide
Donald Trump
Volodymyr Zelenskyj
Den katolske menigheten i Stavanger
TV 2
Roma
Peterskirken
Santa Maria Maggiore-basilikaen
Vatikanet
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
18 timer siden
Pave Frans begraves i dag, seks dager etter sin bortgang. Begravelsen bryter med flere hundre år gamle tradisjoner etter pavens eget ønske.
8 timer siden
Pave Frans er død og begraves i dag. Over 50 verdensledere og tusenvis av mennesker samles i Vatikanstaten for å hedre ham.
7 timer siden
Over en million mennesker samlet seg i Vatikanet og Roma for å delta i begravelsen til pave Frans. En rekke statsledere, monarker og andre viktige personer var til stede ved seremonien.
4 timer siden
Hundretusener av mennesker samlet seg i Vatikanet for å ta farvel med pave Frans. Seremonien markerte slutten på en epoke i den katolske kirken.
9 timer siden
Verdensledere samles i Roma for å delta i begravelsen til pave Frans. Oppmøtet er stort, til tross for pavens ønske om en enkel seremoni.
8 timer siden
Verdensledere og tusenvis av sørgende samles på Petersplassen i Roma for å ta farvel med Pave Frans. Kronprinsparet Haakon og Mette-Marit representerer Norge under den høytidelige begravelsesseremonien.
18 timer siden
Verdensledere samles i Roma for å delta i pave Frans' begravelse. Arrangementet byr på potensial for politiske møter midt i en tid med globale spenninger.
4 dager siden
Pave Frans, den argentinske paven og leder for den katolske kirken, døde 1. påskedag av hjerneslag etter et lengre sykehusopphold. Begravelsen finner sted lørdag morgen på Petersplassen i Vatikanet, hvor mange verdensledere og kongelige samles for å ta farvel. Blant gjestene er USAs president Donald Trump, EU-topper, Italias president og statsminister, samt presidenter fra flere europeiske land og Ukraina. Argentinas president Javier Milei, til tross for uenigheter med paven, representerer hjemlandet. Kongelige som kong Philippe og dronning Mathilde fra Belgia og prins William fra Storbritannia deltar også. Italia forbereder seg på storinnrykk med økt togtransport og logistikkstøtte. Paven ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-kirken i Roma, noe som gjør ham til den første paven på over hundre år som ikke blir gravlagt i Vatikanet.
3 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel andre påskedag og ligger nå til lit-de-parade i Peterskirken før begravelsen lørdag. Norske pater Pål Bratbak, sogneprest i Stavanger, har møtt paven flere ganger og beskriver ham som en farsskikkelse med god humor. Under et møte i 2020 fortalte paven en vits som Bratbak ikke forsto, noe som skapte en litt kleint situasjon. Pave Frans ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen, og etter begravelsen starter konklavet for å velge ny pave. Bratbak forklarer at konklavet er lukket for å unngå påvirkning utenfra, en tradisjon som stammer fra 1274. Han nevner også at pave Frans har utnevnt kardinaler fra uvanlige steder, noe som gjør pavevalget mer uforutsigbart. En mulig ny pave kan være den svenske kardinalen Anders Aborelius, som Bratbak beskriver som en lun og likandes person.
2 dager siden
Pave Frans døde andre påskedag etter lengre sykeleie og etterlater seg et ettermæle som forkjemper for fattige, flyktninger og marginaliserte grupper, inkludert skeive katolikker. Han skapte håp om større inkludering med sin kjente uttalelse fra 2013: «Hvis noen er homofil og søker Herren og har god vilje, hvem er jeg til å dømme?». Under hans ledelse åpnet Vatikanet for velsignelse av likekjønnede par og tillot homofile menn å bli prester, forutsatt at de lever i sølibat. Samtidig har Frans kritisert «kjønnsideologi» og kjønnsbekreftende behandling, og han beklaget en nedsettende uttalelse om homofile fra et lukket møte. Skeive katolikker er usikre på veien videre, men håper at fremskrittene ikke blir reversert ved det kommende pavevalget, hvor kardinaler som Pietro Parolin og Matteo Zuppi kan få betydning for skeives situasjon i kirken.