Et rådgivende utvalg advarer mot å skrote Støre-regjeringens exitskatt, slik Høyre og Venstre har foreslått, da dette kan åpne for store skattehull og koste samfunnet dyrt. Utvalget kritiserer også regjeringens avgiftskutt, spesielt reduksjonen i moms på mat, vann og avløp, og mener slike kutt ikke er målrettet fordelingspolitikk da de favoriserer de med høy inntekt.
Som et alternativ foreslår de heller å øke bunnfradraget på formuesskatten for å stimulere gründerskap.
Utvalget påpeker at hyppige endringer i skattesystemet skaper usikkerhet og er ikke bærekraftig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Et rådgivende utvalg advarer mot å skrote Støre-regjeringens exitskatt uten å ha alternativer klare, da dette kan føre til store skattehull og kostnader for samfunnet. Utvalget kritiserer også regjeringens avgiftskutt, spesielt reduksjonen i moms på mat, vann og avløp, og foreslår heller å øke bunnfradraget på formuesskatten for å stimulere gründerskap. De mener slike kutt ikke er målrettet fordelingspolitikk og fører til økt forbruk av avgiftsfavoriserte varer. Utvalget uttrykker bekymring for at skattedebatten er blitt for polarisert, og at det kan føre til store endringer i skattesystemet hvert fjerde år.
2 måneder siden
Et finanspolitisk utvalg råder regjeringen til å skrote flere klimasatsinger, inkludert batterisatsingen og CO2-kompensasjonsordningen, da de mener staten ikke er egnet til å plukke vinnere. Utvalget anbefaler også å sette havvindsatsingen på pause, da de anser den som ulønnsom. De mener regjeringen bør redusere skatt på lav arbeidsinntekt, beholde exit-skatten, og bruke deler av fondsuttaket til å holde skatter og avgifter nede. Utvalget kritiserer regjeringens aktive næringspolitikk og mener den kan fortrenge effektiv klimapolitikk, og at støtteordninger utformes i for tett dialog med støttemottakere.
2 måneder siden
Høyre og Venstre ønsker å skrote regjeringens endringer i exitskatten fra 2024, selv om dette kan åpne for skattehull. Nikolai Astrup (Høyre) mener det er viktigere å ha konkurransedyktige rammevilkår for å hindre utflytting, fremfor å fokusere på exitskatten. Sveinung Rotevatn (Venstre) mener at nordmenn i utlandet bør skatte på realiserte verdier på lik linje med de som bor i Norge. Gründere er kritiske til de nye innstrammingene, da de frykter at utflyttere kan få skatteregninger de ikke har midler til å betale. Finanspolitikkutvalget mener skattedebatten er for polarisert, og Høyre avviser å nærme seg regjeringens skattenivå.
1 måned siden
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) advarer Arbeiderpartiet mot å øke avgiftene og kutte i skattefradrag for arbeidsfolk i det kommende statsbudsjettet. Han frykter at Ap vil glemme folk med lave og middels inntekter, og avslører at det har vært harde kamper i regjeringen for å holde avgiftsnivået nede. Vedum kritiserer finansminister Stoltenbergs forslag til ny skattekommisjon, og mistenker at Ap vil kutte i eller unnlate å prisjustere skattefradragene. Han understreker at Sp vil prioritere skattelettelser for pendlere og andre vanlige arbeidsfolk, og vil ikke gå med på å øke CO2-avgiften uten å senke veibruksavgiften på bil. Vedum mener det er rom for å kutte mer i inntektsskatten uten å øke andre skatter.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer det økende skjermingsfradraget, som gir skattefritt utbytte på investeringer i selskaper. Hun mener ordningen er urettferdig fordelaktig for de rikeste og undergraver skattesystemet. Finansdepartementet anslår at den effektive skattesatsen er lavere enn tidligere antatt når skjermingsfradraget tas med i beregningen. Høyre og Frp avviser kritikken og hevder at regjeringen har økt skattene for næringslivet, noe som har ført til utflytting av bedriftseiere og gründere. En NHH-forsker påpeker at skjermingsfradraget gir et mer reelt bilde av faktisk skatt på aksjeinvesteringer, men at formuesskatten kommer i tillegg.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.
2 måneder siden
Finanspolitikkutvalget anbefaler regjeringen å skrote batterisatsingen og sette havvindsatsningen på pause, da de mener dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalget kritiserer regjeringens næringspolitikk for å gi særskilte fordeler til enkeltaktører og vri skatter. De påpeker at staten har begrenset kompetanse til å vurdere hvilke næringer som vil bli lønnsomme. Kritikken kommer etter at batteriselskapet Morrow sa opp ansatte etter å ha mottatt et statlig lån på 1,5 milliarder kroner, samtidig som selskapets underleverandører etterforskes for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Utvalget mener havvind ikke er et effektivt klimatiltak i Norge.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre advarer mot det han kaller «Sylvi-stoppen», og kritiserer Frps energipolitikk som lite fremtidsrettet. Han mener Frp sier nei til viktige energiløsninger som havvind, hydrogen og CO2-fangst, og heller vil satse på mer vannkraft og skogplanting. Støre anklager også Frp for å ville gi store skattekutt til de rikeste, noe han mener vil øke forskjellene. Frp-leder Sylvi Listhaug mener på sin side at Støre har doblet skatten for norske bedrifter, og vil fjerne formuesskatten. Hun kritiserer også de høye drivstoffavgiftene i Norge og peker på lavere priser i Sverige. Listhaug hevder at Høyre vil øke avgifter, mens Frp ønsker å kutte dem. Både skatt og energi ser ut til å bli sentrale temaer i den kommende valgkampen.
2 måneder siden
En skatteekspert skriver et åpent brev til finansministeren om problematiske sider ved dagens eierbeskatning. Kombinasjonen av redusert selskapsskatt og økt utbytteskatt har skapt uheldige spenninger i skattesystemet, med stor forskjell i beskatning av aksjeinntekter og andre kapitalinntekter som resultat. Den høye aksje- og formuesskatten gir norske investorer et sterkt incentiv til å flytte utenlands. Forfatteren foreslår en moderat økning i selskapsskatten for å redusere formuesulikhet og incentivet til skattemessig emigrasjon. Formuesskatten beskrives som en hemsko for norskeide bedrifter.
4 måneder siden
Ulike partier foreslår betydelige endringer i formuesskatten i sine alternative statsbudsjetter. Rødt ønsker å øke skatten kraftig, mens Høyre vil avvikle den på sikt. MDG vil heve innslagspunktet, og flere partier vil endre verdsettingsrabattene. Eksperter påpeker at formuesskatten kan føre til skatteflukt og redusere investeringer. Det er uenighet om hvorvidt skatteflukt er et problem, og om formuesskatten er skadelig for norsk økonomi. Noen mener den rammer næringslivet og investeringer, mens andre mener den er nødvendig for å skatte de rike.