Kurdiske styrker i Nordøst-Syria, som tidligere var USAs allierte i kampen mot IS, er nå under økende press etter at Assad-regimet falt. Tyrkia anser kurdiske YPG som terrorister og ønsker å fjerne dem, mens den nye syriske ledelsen også vil oppløse kurdiske styrker.
USA har støttet kurderne, men det er usikkert hva Trump vil gjøre.
Det er bekymring for at IS kan utnytte situasjonen til å gjenoppstå og løslate tusenvis av fengslede krigere, noe som kan føre til en kraftig styrking av terrorgruppen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
USA har avslørt at de hadde 2000 soldater i Syria, mer enn en dobling fra de tidligere oppgitte 900. Denne økningen skjedde før Bashar al-Assads regime ble veltet av opprørsstyrker ledet av HTS for to uker siden. Ifølge Pentagon er den økte styrken midlertidig og skal forsterke kampen mot IS. Etter Assads fall har både Israel og Tyrkia startet militæroperasjoner i Syria. Tyrkias offensiv er rettet mot kurdisk-ledede styrker som er alliert med USA i kampen mot IS.
4 måneder siden
Høytstående amerikanske tjenestemenn melder om en oppbygging av tyrkiske styrker langs grensen til Syria, noe som skaper frykt for en invasjon av kurdisk-kontrollerte områder. En representant for Det demokratiske rådet i Syria, Ilham Ahmed, advarer USAs påtroppende president Donald Trump om at en invasjon vil være katastrofal og føre til at over 200 000 kurdiske sivile blir fordrevet. Hun ber Trump om å bruke sin diplomatiske innflytelse for å overtale Tyrkias president Erdogan til å stoppe en eventuell operasjon. Tyrkias oppbygging av styrker begynte etter at Bashar al-Assads regime falt i begynnelsen av desember.
4 måneder siden
Etter at HTS tok makten i Syria, er det usikkert hvordan Norge skal forholde seg til gruppen. HTS, tidligere kjent som Nusrafronten, er ansett som en terrororganisasjon av FN, EU og USA, men har nå overtatt styret i Syria. Norske myndigheter, inkludert Nast og PST, sier det er for tidlig å avgjøre om de vil straffeforfølge personer som har kjempet for HTS. Det er også uklart hvor mange fremmedkrigere som fortsatt er tilknyttet gruppen, da mange skal ha forlatt HTS på grunn av en mer moderat linje. En forsker mener det kan være riktig å fjerne HTS fra terrorlistene for å fremme en mer moderat utvikling, men understreker viktigheten av å følge nøye med på deres handlinger.
4 måneder siden
USA har avslørt at de hadde 2000 soldater i Syria, mer enn dobbelt så mange som tidligere oppgitt. Økningen var midlertidig og ment å styrke operasjoner mot IS. Dette kommer frem i etterkant av at Bashar al-Assads regime ble veltet av opprørsstyrker ledet av HTS for to uker siden. I dagene etter har både Israel og Tyrkia startet militære operasjoner i Syria. Tyrkias offensiv er rettet mot kurdisk-ledede styrker som er alliert med USA i kampen mot IS.
4 måneder siden
Artikkelen beskriver hvordan maktbalansen i Midtøsten er i endring etter Bashar al-Assads fall i Syria. Iran, som har støttet Assad og militser som Hizbollah og Hamas, står nå svekket. Hizbollah har mistet ledere og militære ressurser, mens Irans våpenforsyninger til Libanon kan bli hindret. Israel ser dette som en strategisk fordel, men frykter også ustabilitet i Syria. Samtidig kan Tyrkia, under Recep Tayyip Erdoğan, få økt innflytelse i regionen, mens Russland, som støttet Assad, er svekket på grunn av krigen i Ukraina. Irans regime står overfor interne og eksterne utfordringer, inkludert frykt for opprør og press på atomprogrammet.
4 måneder siden
Assad-regimets fall etter over 50 år ved makten har ført til store endringer i Midtøstens maktbalanse. Opprørere tok kontroll over Damaskus 8. desember, og Assad flyktet til Russland, som nå mister mye av sin innflytelse i regionen. Iran, som brukte Syria som en strategisk forsyningsrute, står også svekket. Samtidig har Israel styrket sin posisjon gjennom militære angrep og strategiske grep, mens Tyrkia har fått økt innflytelse ved å støtte opprørsgrupper. Kurderne og USA står overfor usikkerhet om fremtiden, mens eksperter peker på at regionale og globale aktører må tilpasse seg den nye situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den ustabile situasjonen i Syria etter Assad-regimets fall, preget av hevn og mangel på rettferdighet. Tidligere regimeansatte søker amnesti, men møter mistro og krav om straff. Hevndrap har ført til frykt og nye sammenstøt med hundrevis av drepte. Syrias nye ledere fordømmer volden og oppfordrer til forsoning, men sliter med å balansere rettferdighet og stabilitet. Mange fanger er løslatt fra beryktede fengsler, men er traumatisert. FN har uttrykt bekymring for sikkerhetssituasjonen og rapporter om mishandling av fanger. Overgangsregjeringen forsøker å kontrollere situasjonen og forhindre ytterligere vold.
4 måneder siden
Syrias president Bashar al-Assad har flyktet til Moskva etter regimets fall, noe som markerer en betydelig endring i Midtøsten. Opprørsalliansen Hayat Tahrir al-Sham og statsminister Mohammed al-Jalali jobber for en fredelig maktovertakelse. Iran, som har støttet Assad-regimet, står nå overfor en svekket posisjon i regionen, med tap av allierte som Hizbollah og økt press fra Israel. Eksperter mener dette kan føre til at Iran fokuserer mer på interne utfordringer og muligens søker forhandlinger med Vesten. Israelske styrker har også økt sin aktivitet i Syria, noe som skaper ytterligere usikkerhet om regionens fremtid.
1 måned siden
Den kurdiskledede administrasjonen i Nordøst-Syria avviser legitimiteten til den nye syriske overgangsregjeringen utnevnt av president Ahmed al-Sharaa. Kurderne mener regjeringen ikke gjenspeiler landets mangfold, og erklærer seg ikke bundet av dens beslutninger. Sharaa, som utnevnte regjeringen etter at Assad-regimet ble styrtet, sier han vil bygge en sterk og stabil stat. Overgangsregjeringen består hovedsakelig av Sharaas allierte, med kun én kurdisk minister og representanter fra andre minoriteter.
4 måneder siden
Syriske opprørere har styrtet Bashar al-Assads regime etter 13 år med borgerkrig, noe som har skapt både håp og usikkerhet om landets fremtid. Islamistgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som ledet offensiven, har tatt en sentral rolle, men mange frykter deres tidligere tilknytning til Al Qaida. FN og internasjonale aktører ser en mulighet for en inkluderende politisk prosess, men understreker behovet for ansvarliggjøring av overgrep under Assad-regimet. Eksperter peker på risiko for maktvakuum og ustabilitet, mens minoriteter frykter hevnaksjoner. Samtidig har overgangen hittil vært relativt fredelig, med fokus på forhandlinger fremfor vold.