Norge mottar 191 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond for å oppgradere sikkerheten langs grensen til Russland. Pengene skal brukes til å forbedre overvåking med sensorer, droner og andre systemer.
Justisminister Emilie Enger Mehl understreker at dette er viktig på grunn av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen og potensielle trusler som styrt migrasjon. Hun påpeker at Norge forventer å få noe tilbake fra EU-samarbeidet, og utelukker ikke at grensegjerder kan bli aktuelt.
Mehl lover også at grensen vil bli stengt umiddelbart ved et stort press, og at regjeringen kan komme til å bevilge mer penger til grensesikkerhet senere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
24 dager siden
33 norske bedrifter har mottatt 20 millioner kroner i støtte for å styrke landets cybersikkerhet. Justisminister Astri Aas-Hansen understreker viktigheten av å styrke motstandsdyktigheten mot digitale trusler. Midlene kommer fra EU og administreres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forskningsrådet. Blant mottakerne er NC-Spectrum, som skal utvikle verktøyet DIGISIL for å hjelpe kraftbransjen med å vurdere sikkerheten hos programvareleverandører. NSM påpeker at trusselvurderinger viser et behov for økt innsats, og at bedriftene selv må ta ansvar for å identifisere og tette sårbarheter. Det vil komme flere utlysninger rettet mot spesifikke sektorer, inkludert kraftsektoren.
1 måned siden
Norge gir én milliard kroner fra Nansen-programmet til Ukraina for å sikre landets gassforsyning, som er truet av russiske angrep. Midlene skal brukes til å importere gass via Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) til det ukrainske gasselskapet Naftogaz. Tiltaket skal sikre strøm og varme til husstander, bedrifter og offentlige institusjoner. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at støtten er strategisk viktig, da Russland målrettet angriper Ukrainas kraftforsyning for å svekke landets økonomi og befolkningens tillit.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
2 måneder siden
Regjeringen øker støtten til Ukraina med 3,5 milliarder kroner for å styrke landets forsvarsindustri, slik at de kan produsere mer militært utstyr selv. I tillegg investeres 600 millioner kroner i droner og droneteknologi. Statsminister Støre understreker viktigheten av støtten for Ukrainas motstandskraft og Europas sikkerhet. Investeringen er en del av Nansen-programmet, som totalt vil gi Ukraina 35 milliarder kroner i støtte i 2025, fordelt på militære og sivile formål, inkludert energi, humanitær hjelp og næringsutvikling. Norge deltar også i en dronekoalisjon for å støtte Ukraina ytterligere.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
2 måneder siden
Finnmark Høyre har foreslått å bygge et gjerde langs den 192 kilometer lange grensen mot Russland, med mål om å styrke sikkerheten og kontrollen. Gruppeleder Raymond Robertsen fremhever behovet for tiltaket på grunn av en opplevd trussel fra Russland, samt bekymring for potensielle flyktningstrømmer. Høyre-leder Erna Solberg avviser ikke forslaget, men understreker viktigheten av en grundig vurdering før eventuell gjennomføring. Forslaget vil bli diskutert på Høyres landsmøte.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
2 måneder siden
Norge og Storbritannia har inngått en ny avtale for å styrke forsvarssamarbeidet. Avtalen inkluderer utvikling av forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene og mer felles militær trening. Et viktig fokus er også å avdekke og forebygge sabotasje mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Bakgrunnen for avtalen er en erkjennelse av at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, spesielt i en tid preget av usikkerhet og hvor USA ser ut til å vende mer oppmerksomhet mot andre områder. Forsvarsministrene understreker viktigheten av koordinert innsats for å møte potensielle trusler, spesielt fra Russland, og fremhever bruken av avansert teknologi for overvåking og beskyttelse.