En ny abortlov, vedtatt av Stortinget 12. desember og sanksjonert av Kongen 20. desember, trer i kraft 1. juni 2025.
Loven utvider grensen for selvbestemt abort til uke 18, og samme grense gjelder for fosterreduksjon. Det innføres nye nemnder for å behandle senaborter etter uke 18, med krav om kvinnelig flertall og juridisk kompetanse. Kvinner som vurderer abort, får rett til veiledning og oppfølgingssamtaler.
Kritikere frykter at loven kan føre til flere aborter sent i svangerskapet, selv om de fleste aborter skjer tidlig. Det gjennomføres årlig om lag 12 000 aborter i Norge, hvorav under 5% skjer etter 12. uke.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere lovendringer trer i kraft i 2025. Det innføres hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, og passgebyrene øker. Regler for beskyttelse av skjulte adresser styrkes, og måling av radioaktivitet på sau etter Tsjernobyl-ulykken avsluttes. Det blir forbudt å gifte seg med søskenbarn. Terskelen for strømstøtte øker, og kravene for å bli universitet lettes. Det innføres krav om nullutslipp for ferjer, med visse unntak. Ny abortlov trer i kraft 1. juni, med utvidet grense for selvbestemt abort til uke 18. Det er også justeringer i skatter, avgifter og gebyrer.
2 måneder siden
SV krever at regjeringen overholder løftet om en samtykkelov og fremmer et forslag i Stortinget om å få loven vedtatt før påsken 2025. En slik lov vil definere sex uten samtykke som voldtekt. Bertine Vågenes, kjent fra en gruppevoldtektssak i Bergen, tror en samtykkelov kunne ha endret resultatet i hennes sak, og understreker at voldtekt rammer en av fem kvinner i Norge. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, kritiserer de nåværende voldtektsbestemmelsene for å være utilstrekkelige og viser til internasjonal kritikk av norsk lovgivning på dette området.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler USAs gjeninnføring av en regel som nekter bistand til internasjonale organisasjoner som tilbyr informasjon om eller utfører abort. Dette vil ifølge artikkelforfatterne føre til at kvinner dør i barsel, unge jenter blir uønsket gravide og dør etter utrygge aborter. Artikkelen argumenterer for at Norge må ta en lederrolle i arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og foreslår en økning i bevilgningene til dette formålet. Det understrekes at kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet, og at Norge må vise lederskap når disse rettighetene trues.
3 måneder siden
KrFs nye partileder, Dag-Inge Ulstein, varsler en radikal abortpolitikk med mål om å redusere aborttallene i Norge. Han mener det er nødvendig med en ny handlingsplan for å oppnå dette, og viser til at den forrige planen ble initiert av KrF. Ulstein foreslår konkrete tiltak som utvidet tilgang til gratis prevensjon, styrking av Amathea, og økonomisk støtte for de som ønsker å få barn tidligere. Dette kommer som en reaksjon på det han kaller en «radikal utvidelse av abortloven».
3 måneder siden
Fra 2025 trer flere nye lover og regler i kraft. Det blir forbudt å gifte seg med nære slektninger som søskenbarn, og det blir lettere å få gjeldsordning. Terskelen for strømstøtte øker, mens butikker får enklere regler for salg av varer med kort holdbarhet. Frikortgrensen øker til 100.000 kroner, og personfradraget øker til 108.550 kroner. Det innføres også nye regler for informasjonskapsler (cookies), og skattegrensen for utleie av bolig øker. I tillegg avvikles den ekstra arbeidsgiveravgiften, og det blir slutt på måling av radioaktivitet hos sau. Det blir også lettere å få boliglån med lavere egenkapitalkrav, men stønad til kiropraktorbehandling avvikles.
15 dager siden
Senterpartiet ser ut til å sikre flertall for samtykkeloven i Stortinget etter et landsmøtevedtak. Loven krever samtykke til seksuell omgang. Sp har tidligere vært skeptisk og fryktet juridiske gråsoner. Høyre mener loven kan svekke rettssikkerheten, mens advokater advarer om at den nye loven kan føre til vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Regjeringen ønsker å fjerne minstestraffen på tre år i voldtektssaker for å få et riktigere straffenivå.
4 måneder siden
Nye lovkrav om kjønnsbalanse i styrer tvinger mange norske selskaper til å gjøre endringer før 2025. Norgesgruppen har omstrukturert styrene i 99 selskaper for å møte kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn. En undersøkelse viser at mange selskaper manglet kjønnsbalanse i desember, men flere kan ha gjort endringer i ettertid. Norgesgruppen brukte lovendringen som en mulighet til å rekruttere kvinnelige ansatte til styreverv. Også Reitan AS og BAMA gruppen har gjort eller planlegger endringer for å oppfylle kravene innen fristen.
2 måneder siden
Forbudet mot pelsdyrhold trådte i kraft i dag, etter at Stortinget vedtok lovendringen i 2019. Pelsdyroppdrettere fikk frist til 1. februar 2025 med å avvikle driften. 1,84 milliarder kroner er utbetalt i erstatning, men mange venter fortsatt på endelig avklaring. Landbruksdirektoratet behandler 418 saker, hvorav 154 har fått endelig tilbud og 40 har fått avslag. De fleste har mottatt forskudd basert på foreløpige tilbud. Direktoratet opplyser at det tar tid å behandle sakene fordi de krever mer informasjon. Landbruksministeren har lovet at alle skal få sin erstatning før sommeren.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) åpner for at en ny samtykkelov ikke nødvendigvis kommer før valget, til tross for tidligere løfter fra hennes forgjenger Emilie Enger Mehl (Sp). SV presser på for å få fortgang i saken, og viser til at kun én av ti anmeldte voldtekter fører til domfellelse. Aas-Hansen sier hun vil foreslå endringer i seksuallovbruddskapittelet for å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for voldtekt, men vil foreløpig ikke love et konkret tidspunkt for fremleggelse. Hun understreker at seksuell omgang uten samtykke allerede er straffbart i Norge.
18 dager siden
Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag. Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F. Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.