Artikkelforfatteren, en kommende mor, deler sin revurdering av influenceres innflytelse på barn og unge. Tidligere skeptisk, observerer hun nå en positiv trend der influencere tar ansvar og bruker sin plattform til å fremme viktige saker.
Hun understreker at dagens influencere representerer et bredt spekter av bakgrunner og meninger, og adresserer samfunnsutfordringer som miljøvern, helse og psykisk velvære. Forfatteren argumenterer for at unge mennesker er lei av overfladiske fasader og heller søker ekte, relaterbare rollemodeller.
Hun konkluderer med en følelse av optimisme, og ser influencere som potensielle positive påvirkere for sine barn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan influensere på sosiale medier påvirker folks kjøpsbeslutninger, ofte uten at folk er klar over det selv. En forsker mener at influensere definerer trender og at folk internaliserer budskapene deres. Artikkelen viser hvordan anbefalinger fra influensere som Sophie Elise Isachsen har ført til økt salg for lokale bedrifter og en forfatter. Undersøkelser viser at unge mennesker er mest mottakelige for denne påvirkningen, og at autentisitet er viktigere enn betalt reklame for å skape engasjement og øke salget.
1 måned siden
Influencer Marit Bakkli (29) bruker sine sosiale mediekanaler til å dele ærlige og humoristiske skildringer av mammalivet. Hun ønsker å bryte ned fasaden om det perfekte morskapet. Bakkli opplevde selv fødselsdepresjon som 18-åring, og motivasjonen hennes er å skape åpenhet rundt de vanskelige sidene ved mammatilværelsen. Hun ønsker å lette presset mange mødre føler om å ha full kontroll. I tillegg til å være influencer, er Bakkli delvis ufør på grunn av utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), noe hun også er åpen om.
1 måned siden
I en kronikk skriver en influenser om hvordan utseendepress påvirker unge, spesielt gutter. Hun deler sine egne erfaringer med kroppspress og spiseforstyrrelser, og oppfordrer unge til å fokusere på indre verdier fremfor et uoppnåelig skjønnhetsideal. Hun påpeker at sosiale medier bidrar til økt press og at det er viktig å huske at de som er glad i deg bryr seg om hvem du er på innsiden. Avslutningsvis oppfordrer hun de som sliter til å søke hjelp.
18 dager siden
Artikkelforfatteren deler sine positive erfaringer med to planlagte hjemmefødsler, og argumenterer for at det er et trygt og godt alternativ for kvinner med lavrisikosvangerskap. Hun forteller om grundige forberedelser, støttende jordmødre og en partner som var trygg på valget. Hun understreker viktigheten av valgfrihet innen fødselsomsorgen, og ønsker å bidra til en mer nyansert debatt rundt hjemmefødsler, som ofte fremstilles ensidig negativt i media. Forfatteren trekker også frem at studier viser at planlagt hjemmefødsel er like trygt som sykehusfødsel for lavrisikogrupper.
1 måned siden
Artikkelen ser tilbake på bloggens 20-årige historie i Skandinavia, med fokus på «rosabloggere» og deres innflytelse. Den beskriver hvordan bloggere som «Blondinbella» inspirerte en generasjon unge jenter til å dele sine liv på nettet, og hvordan dette utviklet seg til en profesjonell influenserbransje. Artikkelen belyser kritikken mot bloggere for å fremme overfladiskhet og kroppspress, men anerkjenner samtidig deres rolle i å åpne for diskusjoner om feminisme og identitet. TV-serien «Bloggerne» trekkes frem som et eksempel på hvordan bloggere fikk en bredere plattform og ble en del av populærkulturen. Avslutningsvis konstateres det at bloggere har utviklet seg til influensere på sosiale medier, men at utfordringene knyttet til markedsføring og kommersialisering fortsatt er aktuelle.
28 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan gravide kvinner opplever uønskede kommentarer om kroppene sine, og hvordan dette påvirker deres selvbilde og opplevelse av graviditeten. Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler fra andre kvinner som har opplevd lignende situasjoner. Hun beskriver sårbarheten kommentarene skaper, og hvordan presset om å se «riktig» ut som gravid kan føre til usikkerhet. Etter fødselen forsvinner oppmerksomheten, men usikkerheten kan vedvare. Forfatteren oppfordrer til å slutte å kommentere gravides kropper og heller anerkjenne kroppens fantastiske evne til å skape liv.
3 måneder siden
Influenser Nina Glimsell, kjent fra «Paradise Hotel», har delt en ærlig video på Instagram der hun viser frem kroppen sin syv uker etter fødselen av sitt andre barn. Hun forteller at hun er fornøyd med kroppen sin, selv om hun har fått løs hud og strekkmerker etter to graviditeter. Glimsell innrømmer at det var vanskeligere å akseptere kroppens forandringer etter første fødsel. Hun ser nå frem til å trene for å bli sterkere. Følgerne hennes har reagert positivt på innlegget og roser henne for åpenheten.
24 dager siden
Artikkelen diskuterer endringen i mannlige forbilder, fra helter som Kjakan og Rocky til dagens influensere som fremmer kontroversielle holdninger. Den kritiserer den giftige maskuliniteten som spres gjennom sosiale medier, eksemplifisert ved influensere som Oskar Westerlin og Sebastian Brevik, som tøyer grenser med homohets og fremmedfiendtlige kommentarer. Forfatteren etterlyser menn som tar ansvar og viser positive verdier, og savner forbilder som kan inspirere unge menn i en SoMe-verden.