Artikkelen tar for seg ytringsfrihet i lys av drapet på Salwan Momika, en irakisk aktivist som brente Koranen. Den kritiserer Jonas Gahr Støres håndtering av Muhammed-tegningene i 2006, der han ikke støttet trykkingen og beklaget publiseringen.
Artikkelen hevder at Støre har vaklet i sin støtte til ytringsfrihet, og at han karakteriserer koranbrenning som hatkriminalitet, noe som antyder at han mener det bør straffes.
Det stilles spørsmål ved om Støre har lært av tidligere hendelser og om han virkelig støtter ytringsfriheten.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Den irakiske asylsøkeren Salwan Momika, kjent for sine koranbrenninger, ble skutt og drept i Sverige. Fem personer er pågrepet i forbindelse med drapet. Hendelsen har skapt en debatt om ytringsfrihet og hvordan samfunnet skal beskytte de som utfordrer religiøse dogmer. Artikkelen understreker at drapet er en mørk dag for ytringsfriheten i Europa, og at vold aldri kan være et svar på meninger. Det faktum at mange feirer drapet på sosiale medier, viser en farlig utvikling hvor vold aksepteres. Artikkelen oppfordrer til å stå sammen mot ekstremisme og forsvare ytringsfriheten.
2 måneder siden
Salwan Najem er dømt for hets mot folkegruppe i Stockholm tingrett etter en rekke koranbrenninger sommeren 2023. Najem, som deltok i flere av brenningene og søkte om tillatelse til aksjonene, dømmes til betinget fengselsstraff og bøter. Saken mot Salwan Momika, som var sentral i koranbrenningene, ble henlagt etter at han ble drept. Ifølge tiltalen var hensikten med koranbrenningene å uttrykke forakt mot muslimer. Aksjonene, som inkluderte å trampe på koraner og tenne på dem, skjedde blant annet utenfor en moské. Retten mener Najem har overtrådt grensen for ytringsfrihet, til tross for hans argument om at aksjonene var beskyttet av denne.
21 dager siden
Artikkelen omhandler den økende trusselen mot ytringsfriheten i et ikke-navngitt land, der myndighetene sensurerer «farlige ord» og straffer meningsmotstandere. Dette får konsekvenser for internasjonale relasjoner, næringslivet og tilgang til teknologi. Forfatteren foreslår tiltak som en «demokratisk deklarasjon» i norske passkontroller, for å fremme åpenhet og ytringsfrihet. Artikkelen stiller også spørsmål ved Norges rolle og ansvar i denne utviklingen, spesielt med tanke på økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser.
2 måneder siden
Salwan Momika, kjent for å ha brent koraner i Sverige, ble skutt og drept i en leilighet i Södertälje. Drapet skjedde mens han hadde en direktesending på TikTok. Momika hadde mottatt flere trusler og var plassert på hemmelig adresse. Fem personer er pågrepet, mistenkt for drapet, men de nekter straffskyld. Politiet undersøker om drapet ble direktesendt på sosiale medier. Svensk sikkerhetstjeneste, Säpo, er også involvert i etterforskningen, da det er mistanke om at drapet kan ha tilknytning til fremmede makter. Momika var tiltalt for fire koranbrenninger, og dommen skulle ha falt samme dag som han ble drept, men er nå utsatt.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og deres nylige Instagram-innlegg der de foreslo fengsling av klimaaktivister, noe som skapte debatt og til slutt førte til at innlegget ble slettet. Det stilles spørsmål ved om FpU har forlatt sine tidligere prinsipper om ytringsfrihet, og det diskuteres hvordan partiets tradisjonelle bruk av provokasjoner kanskje ikke er like effektivt lenger. Artikkelen argumenterer for at Donald Trumps innflytelse har endret synet på ytringsfrihet, og at dette kan føre til at velgerne i større grad vil verdsette ansvarlighet og stabilitet i politikken. Det spekuleres i om dette skiftet kan utgjøre en risiko for Frp.
2 måneder siden
Jubelmeldinger etter drapet på koranbrenneren Salwan Momika har skapt sterke reaksjoner i Sverige. Jimmie Åkesson, leder for Sverigedemokraterna, mener de som uttrykker glede over drapet ikke skal integreres i samfunnet og bør sendes ut av landet. Han har delt flere av disse meldingene på X. Visestatsminister Ebba Busch sammenligner drapet med tidligere islamistiske ekstremistdrap i Frankrike og ser det som en trussel mot demokratiet. Momika ble skutt og drept i Södertälje, og fem menn er mistenkt for drapet. Han bodde på hemmelig adresse på grunn av trusler etter sine koranbrenninger.
16 dager siden
Artikkelen omhandler Donald Trumps angrep på ytringsfriheten, inkludert å sparke en oberst etter kritikk av et visepresidentbesøk og nekte journalister adgang. USA skjerper også praksisen for visumsøknader basert på ytringer i sosiale medier, noe som skaper bekymring for manglende forutsigbarhet og vilkårlig håndheving. Artikkelen trekker paralleller til McCarthyismen og understreker viktigheten av å forsvare frie ytringer og støtte institusjoner som verner om dem.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt norsk statsborgerskap har mistet sin verdi, spesielt i lys av at to somaliske søstre, bosatt i Norge, ble dømt for terrorrelatert virksomhet. Forfatteren argumenterer for at statsborgerskap ikke bare er et papir, men en kontrakt om gjensidig lojalitet. Det stilles spørsmål ved dobbelt statsborgerskap og om Norge skal bruke skattepenger på å hente hjem individer som har valgt terror. Det foreslås at tap av statsborgerskap kan virke avskrekkende. Artikkelen kritiserer også manglende konsekvenser for kriminelle handlinger i enkelte innvandrermiljøer og mener at Norge må stille tydeligere krav til de som ønsker statsborgerskap, for å bevare dets verdi.
2 måneder siden
Alle de fem personene som ble pågrepet mistenkt for medvirkning til drapet på Salwan Momika, er løslatt. Påtaleadvokat Rasmus Öman opplyser at mistanken mot dem er svekket, men at etterforskningen fortsetter. Momika ble skutt og drept i en leilighet i Södertälje. Han var kjent for å ha gjennomført flere offentlige koranbrenninger i Sverige, noe som har ført til opptøyer. Momika skulle møtt i retten for hatefulle ytringer samme dag som han ble drept. Det spekuleres i om Momika sendte direkte på TikTok da han ble skutt, men dette er ikke bekreftet av politiet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støre for angivelig for lav Ukraina-støtte siden 2022, og hevder han konsekvent har gått imot råd fra fagmilitære, økonomer og politikere. Det argumenteres for at økt støtte tidligere kunne ha endret krigens gang, og at Norge nå må øke støtten betydelig for å sikre europeisk og norsk sikkerhet. Artikkelen antyder at Støres handlekraft vurderes, og åpner for en mulig samlingsregjering ledet av for eksempel Erna Solberg eller Jens Stoltenberg dersom situasjonen ikke bedres. Torsdagens forslag til Stortinget blir sett på som en siste sjanse for Støre til å rette opp situasjonen.