Stoltenberg: Atomvåpnene på Kolahalvøya er rettet mot USA
Kort oppsummert
- Atomvåpnene på Kolahalvøya er rettet mot USA, ikke Norge.
Jens Stoltenberg forklarer at atomvåpnene på Kolahalvøya ikke er rettet mot Norge, men mot USA. Han fremhever Norges viktige rolle som alliert i Arktis, med militær tilstedeværelse og overvåkning som bidrar til sikkerheten for både Norge og USA.
Stoltenberg understreker at det er i USAs interesse å opprettholde en sterk Nato-allianse, særlig med tanke på utfordringene fra Kina og Russland. Han påpeker også at europeiske Nato-land øker sine forsvarsutgifter, og at Polen nå bruker mest av sitt nasjonalbudsjett på forsvar.
Til slutt understreker Stoltenberg viktigheten av å styrke det transatlantiske samarbeidet i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Nyhetsoppsummering
Situasjonen i Gaza forverres dramatisk. En FN-referert rapport advarer om at en halv million mennesker risikerer å sulte, og hele befolkningen står overfor hungersnød, med 93% som opplever akutt matmangel. Nødhjelp hindres, mens Israel avviser omfanget. Samtidig er over 230 palestinske journalister og mediefolk drept i israelske angrep siden oktober 2023, et antall som overgår de fleste kriger de siste 160 årene. Norske aktører krever beskyttelse for journalister.
Oljefond-sjef Nicolai Tangen advarer om at handelskrig kan føre til et verdifall på nesten 7000 milliarder kroner for fondet. Samtidig øker kritikken mot fondets investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger, hvor Rødt krever handling fra finansminister Jens Stoltenberg. Tangen ser positivt på midlertidige tollkutt mellom USA og Kina. Dette skjer samtidig som nordmenns tro på egen og landets økonomi svekkes betydelig, delvis grunnet global usikkerhet knyttet til Donald Trumps politikk.
I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling i nære relasjoner, har aktoratet lagt ned påstand om straff og mener handlingene er i kjernen av mishandling. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Samtidig har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager, ført til kritikk og beskyldninger om «klassejustis», da det er betydelig mer enn i lignende saker. Forsvarere av ressursbruken peker på sakens kompleksitet og behovet for rettssikkerhet.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever et personlig møte med Russlands president Vladimir Putin i Tyrkia for fredssamtaler, og vil ikke møte andre russiske representanter. Donald Trump har tilbudt seg å delta i potensielle samtaler. Samtidig planlegger EU å gradvis kutte importen av russisk gass, med et foreslått totalforbud fra utgangen av 2027. Dette forventes å styrke Norges rolle som EUs viktigste gassleverandør, og Norge signaliserer vilje til å opprettholde høy eksport.
USAs president Donald Trump har startet en Midtøsten-reise med ankomst i Saudi-Arabia, med fokus på forretningsavtaler og investeringer. Situasjonen i Gaza og Ukraina forventes også diskutert. Internt i USA har Trump-administrasjonen beordret FBI til å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll. I en annen utvikling har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, et initiativ fra Trump som har skapt reaksjoner i Sør-Afrika.
Antallet mennesker drevet på flukt i eget land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år, ifølge en ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC). Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som store bidragsytere. Flyktninghjelpen kritiserer manglende politisk lederskap og oppmerksomhet rundt krisen, som forverres av fattigdom, ulikhet, ustabilitet og klimaendringer.
