Finnmark landforsvar skal utvikles til Finnmarksbrigaden innen 2032 som en del av en større styrking av Forsvaret. Hærsjef Lars Lervik understreker at oppbyggingen skjer som svar på økt sikkerhetsbehov i Finnmark, særlig for å forhindre og stanse russiske sabotasjeaksjoner, som vurderes som mer sannsynlige enn en full invasjon.
Forsvaret planlegger å ansette brigadesjef og avgjøre plassering av brigadestab og nye avdelinger innen sommeren, med mulige lokasjoner i Porsanger, Alta og Kirkenes. Regjeringen har nylig besluttet å kjøpe 24 nye artillerivogner til brigaden, som skal styrke forsvaret i regionen.
Utdanning av nye avdelinger vil delvis skje utenfor Finnmark for å dra nytte av eksisterende fagmiljøer. Investeringene i forsvaret forventes også å gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv i fylket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
21 dager siden
Regjeringen foreslår å styrke Forsvaret med 17 milliarder kroner på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Forslaget omfatter syv milliarder til nye prosjekter og ti milliarder til utvidelse av eksisterende prosjekter. Hæren skal styrkes med 24 nye artilleriskyts for å bygge opp en artilleribataljon i Finnmarksbrigaden. Et eksisterende mineryddingsprosjekt utvides med 3,9 milliarder kroner. Det settes også av 713 millioner kroner til 250 nye boliger på Ørland.
21 dager siden
Regjeringen foreslår å bevilge 17 milliarder kroner ekstra til forsvaret. Syv milliarder er øremerket nye prosjekter og ti milliarder til utvidelse av eksisterende prosjekter. Forsvarsministeren begrunner dette med den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å styrke Norges forsvarsevne. Blant annet planlegges det å kjøpe 24 nye artilleriskyts for å bygge opp en artilleribataljon i Finnmarksbrigaden. I tillegg foreslås det å utvide et mineryddingsprosjekt og bygge 250 nye boliger på Ørland for å imøtekomme behovene ved flystasjonen.
2 måneder siden
Nato oppretter en fremskutt landstyrke (FLF) i Nord-Finland, med Sverige som rammenasjon. Norge vurderer å bidra til styrken, som skal stasjoneres i Rovaniemi og Sodankylä, og er i samtaler med Finland og Sverige om dette. Målet er å styrke alliansens avskrekking og forsvar i nord. Flere land, inkludert Norge, er anmodet om å bidra med styrker. Samtidig arbeider Norge med å tilpasse regelverket for å imøtekomme Natos behov for rask militær forflytning over grensene til Finland og Sverige. Eksperter forventer at Norge vil innta en tydeligere avskrekkende rolle i nordområdene.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
21 dager siden
Finansminister Jens Stoltenberg kunngjør at Norge i 2025 forventes å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, det høyeste nivået på flere tiår og et høyt tall i NATO. Regjeringen øker forsvarsbudsjettet med 17 milliarder kroner, hvorav 7 milliarder er øremerket nye prosjekter og 10 milliarder til videreutvikling av pågående prosjekter. Investeringen inkluderer kjøp av 24 nye K9 artilleriskyts for å styrke en ny brigade i Finnmark.
3 måneder siden
Regjeringen styrker Sivilforsvaret med 4000 nye mannskaper, og øker den aktive styrken til 12.000. Dette er en del av en større satsing på totalberedskap som følge av krigen i Europa og et mer usikkert fremtidsbilde. Sivilforsvaret skal ha større utholdenhet og jobbe i et bredt krisespekter, inkludert trygge oppholdssteder for sivilbefolkningen. De nye mannskapene rekrutteres fra samme system som Forsvaret og får tre ukers opplæring. Sivilforsvaret har rykket ut 183 ganger i 2024, blant annet ved ekstremvær og store branner. Styrkingen følger anbefalingen fra kommisjonen som utredet totalforsvaret i 2023.
2 måneder siden
Forsvaret i Finnmark har registrert en markant økning i etterretningsaktivitet og mistenkelige hendelser nær grensen til Russland, inkludert mulig sabotasje. Oberstløytnant Audun Jørstad ved Jegerbataljonen GSV melder om en mangedobling av sikkerhetstruende hendelser og tilnærmelser til vernepliktige. Soldater får opplæring i å være årvåkne og rapportere mistenkelige forhold. PST understreker viktigheten av at lokalbefolkningen er oppmerksomme på uvanlig adferd og melder fra, samtidig som de advarer mot mistenkeliggjøring. Artikkelen belyser også sårbarheten russiske borgere bosatt i Norge kan ha for press fra russiske myndigheter.
2 måneder siden
Politiet etterlyser meir ressursar for å handtere auka trusselnivå, særleg i Nordland og Troms der det er mange militære anlegg. Politimeisteren i Nordland meiner at oppbygginga av forsvaret ikkje heng saman med ressursane til politiet, og at dei ikkje er dimensjonerte godt nok til å handtere den opprustinga som skjer. PST-sjefen bekreftar at dei også er pressa på ressursar. Høgre meiner det må satsast meir på politiet, men Justis- og beredskapsdepartementet meiner politiet har fått meir midlar.
2 måneder siden
Norge og Storbritannia har inngått en ny avtale for å styrke forsvarssamarbeidet. Avtalen inkluderer utvikling av forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene og mer felles militær trening. Et viktig fokus er også å avdekke og forebygge sabotasje mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Bakgrunnen for avtalen er en erkjennelse av at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, spesielt i en tid preget av usikkerhet og hvor USA ser ut til å vende mer oppmerksomhet mot andre områder. Forsvarsministrene understreker viktigheten av koordinert innsats for å møte potensielle trusler, spesielt fra Russland, og fremhever bruken av avansert teknologi for overvåking og beskyttelse.