Jakob Adelbert (32) opplevde at en ubetalt strømregning på 187 kroner vokste til over 11. 000 kroner etter ti år med inkasso og renter, en økning på 5781 prosent. Sammen med kona Tuva-Aurora Lande (23) deltok han i TV-programmet «Luksusfellen» for å rydde opp i flere inkassokrav og økonomisk rot, til tross for en samlet inntekt på over 50.
000 kroner i måneden. Programleder Lene Drange påpekte at Jakob trengte grunnleggende økonomisk opplæring og hjelp til å håndtere gjelden. Etter strenge budsjettregler og fokus på nedbetaling har paret nå tatt store steg mot en gjeldfri hverdag.
De har også en felles drøm om å bygge en van og leve et enklere liv uten økonomiske bekymringer. Drange bemerker at flere i dagens «Luksusfellen» søker hjelp tidligere og at økonomiske utfordringer er mer gjenkjennelige for mange i dagens samfunn.
22 dager siden
TV-programmet «Luksusfellen» er tilbake med en ny sesong på TV3 den 23. april. Seerne vil møte deltakere som Aleksander, med et ekstremt forbruk av Coca-Cola og energidrikk, og paret Jakob og Tuva, som sliter med gjeld etter impulskjøp fra Temu. Werner risikerer å miste leiligheten sin på grunn av investeringssvindel. Hallgeir Kvadsheim, Lene Drange, Magne Gundersen og Cecilie Tvetenstrand er tilbake som eksperter for å hjelpe deltakerne med å rydde opp i økonomien sin.
2 måneder siden
Hege (40) opplevde å ha svært lite penger igjen etter å ha betalt ned på en stor gjeld, til tross for en månedlig utbetaling på 90.000 kroner. Gjelden startet med forbrukslån for å kompensere for mobbing og investere i huset. Høye renter førte til at gjelden knapt minket. Etter å ha vurdert selvmord, fikk hun hjelp av en gjeldsrådgiver som koblet henne med NAV. Sammen utarbeidet de en plan for å kontakte kreditorene. Løsningen ble å refinansiere gjelden gjennom Husbanken ved å øke boliglånet. Hege ønsker nå å hjelpe andre i samme situasjon og mener helsepersonell bør spørre pasienter om deres økonomiske situasjon.
2 måneder siden
Inkassosaker blant unge under 30 år opplevde en kraftig økning i 2024, med en økning på 18 prosent ifølge tall fra Intrum. Denne økningen kommer etter en periode med nedgang, og sammenfaller med en økning i sosialhjelpsmottakere i samme aldersgruppe. Hovedårsaken til denne utviklingen er den generelle dyrtiden, hvor spesielt gjentagende regninger som offentlige avgifter og telefoni skaper økonomiske utfordringer. Analysesjefen i Intrum påpeker at mange unge nå opplever betalingsproblemer for første gang, og at dette i hovedsak skyldes at kostnadene har oversteget inntektene, snarere enn dårlig økonomisk kontroll. Kredinor bekrefter også en økning blant de yngste, men ikke like markant som Intrum.
11 timer siden
Mange nordmenn har økende forbruksgjeld før sommeren. Økonomer gir tips om hvordan man kan spare penger og få kontroll.
1 måned siden
Lettelser i gjeldsordningsloven fra 1. januar har ført til en økning i antall søknader. Mange nordmenn sliter med høy gjeld og inkassovarsler, men få søker om gjeldsordning. Forbrukerøkonomer mener manglende informasjon, negative erfaringer med offentlige etater og en komplisert søknadsprosess er årsaker til dette. Barne- og familieministeren understreker behovet for å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig for de som trenger hjelp, og håper de nye reglene vil bidra til dette.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan dyrtiden fører til økt pågang hos Nav og Namsfogden, også fra personer med etablerte liv og faste inntekter. Avdelingsdirektør ved Nav Sandnes, Ågot Elise Vatnedal, forklarer at økte utgifter overstiger inntektene for mange. Namsfogden i Rogaland har opplevd en dobling i antall søknader om gjeldsordning i januar, og på landsbasis har antallet økt med nesten 50 prosent. Susanne R. Roalkvam, seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes, understreker at situasjonen er alvorlig og rammer mange familier. Ifølge Nav er det spesielt personer i 40–50 årene som opplever størst økonomisk press.
4 måneder siden
Ingvild Elvestad (33) opplevde økonomiske problemer etter å ha mottatt et kredittkort som 18-åring. Hun utviklet en stor forbruksgjeld på 1,5 millioner kroner og er nå under offentlig gjeldsordning. Elvestad forteller om skammen hun følte, men har nå valgt å være åpen om sin situasjon for å hjelpe andre. Hun har også skrevet boken «Den siste skam» for å øke bevisstheten rundt personlig økonomi. Finans Noreg og Sparebank 1 påpeker at bankene har strengere utlånsregler og oppfordrer folk til å søke hjelp ved gjeldsproblemer.
4 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan unge voksne i Norge har endret sine sparevaner, drevet av økonomisk åpenhet i sosiale medier og vaner fra pandemien. Mange opplever et press om å ha god økonomi, men har ulike tilnærminger til sparing. Trenden «No spend challenge» har blitt populær, der man kun bruker penger på nødvendigheter. Maria Sofie Holtet er et eksempel på en som har lykkes med denne metoden, og nedbetalte all gjeld på 2,5 måneder. Tall fra DNB viser også en markant økning i antall unge som sparer i fond, noe som indikerer en økt bevissthet rundt økonomi.
4 måneder siden
Even (23) og samboeren har skrudd av strømmen på hytta i Gautefall for å spare penger på grunn av de høye strømprisene. De har kombinert juleferie med lesing til hjemmeeksamen, og har merket seg at strømprisene har økt betraktelig. Strømprisen i Drangedal var ekstremt høy torsdag, og en dusj kunne koste opptil 34 kroner. Paret har derfor tatt grep for å redusere strømforbruket, som å dusje og lage mat tidligere på dagen. De mener det er fornuftig at hytter ikke får strømstøtte, og Even leser til eksamen med hodelykt.
2 måneder siden
Ingrid Lovise Anvik Hellenes (27) opplevde å få avslag på boliglån, men snudde situasjonen ved å studere finans og tilegne seg bedre økonomisk forståelse. Hun innså at banken anså henne som en usikker kandidat på grunn av en usikker yrkesvei og manglende kunnskap om finans. Gjennom finansstudier lærte hun å kommunisere effektivt med banken og presentere en tryggere økonomisk profil. Privatøkonom Elisabeth Landsverk i SpareBank 1 Østlandet fremhever viktigheten av økonomisk kontroll og dokumenterte sparevaner. Hun påpeker også at bankene nå har større fleksibilitet til å vurdere låntakere individuelt, basert på dokumentert forbruk og fremtidige inntektsutsikter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!