Artikkelen argumenterer for at norsk statsborgerskap ikke bør være en garanti mot straff for alvorlig kriminalitet, spesielt for personer med dobbelt statsborgerskap. Den viser til at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, og at ungdomskriminaliteten i Oslo øker.
Lovendringen som tillater dobbelt statsborgerskap kompliserer situasjonen, da kriminelle ikke kan utvises.
Høyre vurderer å utvide forslaget om tilbakekall av oppholdstillatelser til også å gjelde statsborgerskap, etter modell fra Sverige og Danmark.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen hevder at innvandrere fra visse land, spesielt Somalia, Irak og Etiopia, er sterkt overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, særlig blant unge menn. Det argumenteres for at dette ikke skyldes manglende integrering, men et aktivt valg om å begå kriminalitet. Eksisterende integreringstiltak anses som utilstrekkelige, og det kritiseres at regjeringen ikke prioriterer målrettede tiltak mot de spesifikke gruppene. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å være ærlig om problemets omfang og opprinnelse for å kunne løse det effektivt.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt norsk statsborgerskap har mistet sin verdi, spesielt i lys av at to somaliske søstre, bosatt i Norge, ble dømt for terrorrelatert virksomhet. Forfatteren argumenterer for at statsborgerskap ikke bare er et papir, men en kontrakt om gjensidig lojalitet. Det stilles spørsmål ved dobbelt statsborgerskap og om Norge skal bruke skattepenger på å hente hjem individer som har valgt terror. Det foreslås at tap av statsborgerskap kan virke avskrekkende. Artikkelen kritiserer også manglende konsekvenser for kriminelle handlinger i enkelte innvandrermiljøer og mener at Norge må stille tydeligere krav til de som ønsker statsborgerskap, for å bevare dets verdi.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg økningen av alvorlig kriminalitet blant barn og unge, og hvordan kriminelle miljøer utnytter dette ved å bruke barn som får lave straffer. Den peker på at mange av de ungdomskriminelle har utenlandsk bakgrunn, og stiller spørsmål ved foreldrenes ansvar og integrering. Det argumenteres for at foreldre må holdes ansvarlige for sine barns handlinger, og at økonomiske sanksjoner kan være en løsning. Samtidig understrekes det at personlig moral og miljø spiller en større rolle i utviklingen av kriminalitet enn sosiale forhold. Artikkelen konkluderer med at foreldre må ansvarliggjøres for å forebygge kriminalitet blant unge.
3 timer siden
Debatten om straffenivået i Norge fortsetter å eskalere. Spesielt forvaring og mulig gjeninnføring av livstidsstraff diskuteres.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om ungdomskriminalitet for å unngå å adressere ubehagelige sannheter om kulturelle faktorer og sosial arv. Den hevder at rapporter ensidig fokuserer på sosioøkonomiske forklaringer, mens forskning viser at moral, verdier og miljø spiller en større rolle. Overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken forklares med vold i hjemmet, fraværende fedre og manglende grensesetting. Artikkelen argumenterer for en strengere kriminalpolitikk med tydelige konsekvenser, ansvarliggjøring av foreldre og bedre samarbeid mellom politi, barnevern og skole.
1 måned siden
Nye tall viser en markant økning i ungdomskriminalitet i Norge siden 2019, spesielt utenfor Oslo, hvor Innlandet, Vest, Øst og Agder politidistrikt har hatt størst økning. Høyre kritiserer regjeringen for manglende handling og krever strengere tiltak, inkludert bruk av fotlenke og lukkede institusjoner for unge lovbrytere. Regjeringen på sin side erkjenner utfordringen med en liten gruppe gjengangere og har mottatt en rapport om tiltak mot ungdomskriminalitet. Samtidig påpekes det at antallet politiårsverk i politidistriktene har gått ned, selv om det totale antallet politiårsverk har økt på grunn av flere sivile ansatte. Regjeringen understreker også at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land.
19 dager siden
Artikkelen omhandler bortvisning av voldelige elever i Osloskolen, hvor majoriteten kommer fra østkantskoler. Dette skjer i en kontekst av økende vold blant unge, spesielt rettet mot unge selv. Statistikken viser også en overrepresentasjon av innvandrere fra ikke-vestlige land i voldslovbrudd. Barneombudet uttrykker bekymring for elevenes rettssikkerhet, mens andre argumenterer for at hensynet til de mange lovlydige elevene må prioriteres. Artikkelen reiser spørsmål om skolens rolle i å håndtere et samfunnsproblem, og hva man skal gjøre med unge gjengangere når politi og barnevern ikke strekker til.
24 dager siden
Frp kritiserer Storberget-utvalgets rapport om ungdomskriminalitet for å underspille betydningen av innvandrerbakgrunn. De viser til SSB-tall som indikerer overrepresentasjon av unge med innvandrerbakgrunn, spesielt norskfødte, i kriminalitetsstatistikken. Frp mener utvalget unnlater å spesifisere landbakgrunn, noe de mener er nødvendig for å målrette tiltak. Storberget svarer at rapporten anerkjenner overrepresentasjon, men at årsakene er sammensatte, som oppløste familier og rus, og ikke utelukkende knyttet til innvandring. Frp kritiserer også innføringen av ungdomsstraff, og mener det er en korrelasjon mellom denne reformen og økningen i ungdomskriminalitet.
4 måneder siden
Frp-leder Sylvi Listhaug delte en rapport fra SSB som viser overrepresentasjon av siktelser blant unge somaliske menn i Oslo. Hun beskrev tallene som dramatiske og mente de viser problemer knyttet til enkelte innvandrergrupper. SSB påpekte at statistikken ikke sier noe om hvor mange individer som er kriminelle, men om antall siktelser, og at få personer kan stå bak mange lovbrudd. Frp fastholder at tallene viser en alvorlig utvikling og kobler dette til innvandringspolitikken. SSB understreker at levekår og botid i Norge er viktige faktorer for å forstå statistikken.
28 dager siden
Fremskrittspartiet (Frp) tar til orde for strengere krav for å oppnå norsk statsborgerskap, da de mener Norge deler ut statsborgerskap for lett. Partiet foreslår blant annet å øke kravet til botid i Norge til minimum ti år, samt at straffedømte aldri skal kunne bli statsborgere. I tillegg vil Frp kreve bestått språkprøve på B2-nivå, fem års selvforsørgelse, troskapsed og bestått prøve om grunnleggende norske verdier. I 2023 innvilget Norge over 27 000 statsborgerskap, mens Danmark innvilget et betydelig lavere antall. Frp mener Norge bør se hen til Danmark.