Forsvaret har innført forbud mot den kinesiske KI-appen DeepSeek på alle tjenesteenheter etter en advarsel fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forbudet gjelder også private enheter brukt i tjenesteøyemed.
Tiltaket er begrunnet med risiko for spredning av gradert informasjon og usikkerhet rundt appens sikkerhet. DeepSeek gir sensurerte svar på spørsmål som er politisk ømfintlige i Kina.
Sørkoreanske myndigheter har også fjernet appen fra sine app-butikker for å undersøke brukernes data.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har innført forbud mot den kinesiske KI-appen DeepSeek på sine ansattes tjenesteenheter, og NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl råder norske virksomheter til å vurdere det samme. Begrunnelsen er usikkerhet rundt hvordan informasjonen lagres og brukes. Haugstøyl advarer mot å dele sensitive opplysninger via språkmodeller generelt, men anser DeepSeek som mer risikabel på grunn av kinesisk lovgivning som krever at selskaper samarbeider med etterretningstjenester. Han understreker behovet for regulering av ny teknologi og oppfordrer ledere til å vurdere et forbud mot DeepSeek på enheter som behandler virksomhetens verdier, på grunn av personvernrisiko og uklarhet rundt datahåndtering.
1 måned siden
Folketinget i Danmark har innført et forbud mot bruk av det kinesiske KI-verktøyet Deepseek for folkevalgte og ansatte. Beslutningen er tatt av sikkerhetshensyn, da det fryktes at verktøyet kan gi uautorisert tilgang til Folketingets datasystemer. Forbudet omfatter alle enheter som er utstedt av nasjonalforsamlingen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har tidligere frarådet norske virksomheter å bruke Deepseek på systemer med tilknytning til arbeidsrelaterte data. Deepseek selv hevder at deres tekstrobot er mer effektiv og kostnadseffektiv enn konkurrerende løsninger som ChatGPT.
2 måneder siden
Den kinesiske KI-plattformen DeepSeek har skapt bekymring på grunn av sin omfattende datainnsamling og lagring i Kina. Tjenesten samler inn personopplysninger, inkludert IP-adresser og tastetrykk, og deler data med kinesiske myndigheter. Flere mediehus har frarådet sine ansatte å bruke appen, og en KI-ekspert beskriver den som skremmende. DeepSeek sensurerer også informasjon som er kritisk til kinesiske myndigheter, noe som har ført til sterk kritikk.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl advarer mot bruk av den kinesiske appen DeepSeek på tjenestetelefoner, og oppfordrer til forsiktighet ved bruk av apper generelt. Appen har raskt blitt populær, men sikkerhetseksperter uttrykker bekymring for at den samler inn store mengder data som lagres i Kina. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har også gitt strenge anbefalinger om appbruk for statsansatte, og understreker at alle kan være potensielle mål. Myndighetene oppfordrer til økt bevissthet rundt sikkerhetsrisiko ved bruk av digitale tjenester, og anbefaler å begrense apptillatelser til det absolutt nødvendige.
3 måneder siden
IKT-Norge advarer mot å bruke den kinesiske språkmodellen DeepSeek i jobbsammenheng, og viser til Kinas etterretningslov som kan pålegge selskaper å dele brukerdata med myndighetene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anser etterretningstrusselen fra Kina som betydelig og økende. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fraråder bruk av kinesiske apper på tjenesteenheter, og understreker viktigheten av å skille jobb og privatliv på ulike enheter. Eksperter påpeker at man bør være forsiktig med hvilken informasjon man deler med språkmodeller, uavhengig av eierskap, og understreker viktigheten av «KI-vett». DeepSeek samler inn mye data, som kan misbrukes til cyberoperasjoner.
3 måneder siden
Den nye kinesiske KI-tekstroboten DeepSeek har skapt bekymring blant eksperter på grunn av personvernhensyn. Tjenesten lagrer data i Kina og sensurerer Kina-kritisk innhold. Datatilsynet har foreløpig ikke nok informasjon til å vurdere om DeepSeek overholder europeisk personvernlovgivning. Det advares mot å dele sensitiv informasjon med tjenesten. DeepSeek har åpen kildekode, men er ikke trygg å bruke for de uten teknisk kompetanse.
3 måneder siden
Artikkelen advarer mot DeepSeek, en kinesisk AI-tjeneste, som samler inn mer sensitive data enn TikTok. DeepSeek lagrer tastaturmønster, har tilgang til mikrofon og IP-adresse, og er underlagt kinesisk sensur. I motsetning til ChatGPT, anonymiserer ikke DeepSeek data og kan bruke informasjonen til målrettet annonsering. DeepSeek bruker 8-bit floating points, som gjør den mer sårbar for manipulasjon og angrep. Plattformen mangler åpenhet rundt algoritmene og kan misbrukes til overvåkning og manipulasjon. Artikkelen konkluderer med at DeepSeek utgjør en større fare enn TikTok på grunn av sin omfattende datainnsamling og potensial for misbruk.
3 måneder siden
En ny kinesisk AI-tjeneste, DeepSeek, sensurerer informasjon om temaer som er sensitive for Kina, inkludert spørsmål om president Xi Jinping og historiske hendelser som massakren på den himmelske freds plass. Ifølge en ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt, bruker Kina teknologi for å kontrollere narrativet og fremme egne interesser, både innenfor og utenfor landets grenser. Kinesiske teknologiselskaper er underlagt streng statlig kontroll og pålagt å samarbeide med etterretning. Dette gir Kina muligheten til å bruke plattformer som DeepSeek og TikTok for å påvirke meninger, for eksempel ved å fremme Kina-vennlig argumentasjon blant unge på Taiwan.
3 måneder siden
Den nye kinesiske AI-tjenesten DeepSeek sensurerer informasjon om temaer som er sensitive for Kina, inkludert spørsmål om president Xi Jinping og hendelser som setter landet i et dårlig lys. Ifølge en ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt, bruker Kina teknologi for å kontrollere narrativet og fremme egne interesser, både innenfor og utenfor landets grenser. Kinesiske teknologiselskaper er underlagt statlig kontroll og samarbeider med etterretning, noe som gir Kina unike muligheter til å bruke sosiale medier og andre plattformer i sin påvirkningsstrategi. Et eksempel er bruken av TikTok for å påvirke unge mennesker på Taiwan.
3 måneder siden
TikTok opplevde nylig en kortvarig nedstengning i USA, noe som har aktualisert debatten om appens fremtid. Bekymringer rundt datasikkerhet og kinesisk myndighetskontroll er sentrale i diskusjonen. Til tross for at appen er tilbake, har mange amerikanske brukere begynt å utforske alternative kinesiske plattformer. Et eventuelt forbud mot TikTok reiser spørsmål om ytringsfrihet og kan sette en presedens for andre land. Det diskuteres om strengere global regulering er en bedre løsning enn et totalforbud. I Norge har KrF foreslått et lignende forbud som i USA, noe som gjør appens fremtid usikker også her.