Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november.
Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode.
Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i matvarepriser, spesielt for basisvarer som inngår i nødhjelpsposer til fattige. En slik pose, som kostet 277 kroner i 2022, har steget til 444 kroner i 2025. Økonomiprofessor Kalle Moene understreker at dette rammer de fattigste hardest, da de bruker en større andel av inntekten sin på mat. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson uttrykker bekymring for at politikere og eksperter ikke ser denne realiteten, og at fokuset på gjennomsnittstall skjuler de vanskeligstilte sin hverdag.
1 måned siden
Artikkelen omhandler hvordan økende matvarepriser, inkludert en økning i sjokoladepriser, påvirker norske husholdninger. Prisene på basisvarer har steget betydelig, noe som rammer bredt og gjør det vanskeligere for folk med lav inntekt å spise sunt. Dagligvarekjedenes lønnsomhet og manglende konkurranse bidrar til høye priser. Myndighetene og næringslivet må samarbeide for å finne løsninger som kan redusere matvareprisene og lette den økonomiske byrden for forbrukerne. Tiltak som å redusere importvern eller fjerne moms på basisvarer nevnes som mulige løsninger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye matprisene i Norge og etterlyser en forklaring fra matvarekjedene om hvordan de fastsetter priser og tilbud. Prisene har steget kraftig de siste årene, og Konkurransetilsynet har bøtelagt flere kjeder for ulovlig prissamarbeid. Forfatteren hevder at matbutikkene bruker lokkepriser og villedende tilbud for å lure kundene, og at de konkurrerer mer om medlemsprogrammer enn om å tilby lave priser. Det understrekes at sunn mat bør være tilgjengelig og rimelig for alle, og at dagens situasjon bidrar til usunne kostholdsvalg.
1 måned siden
Artikkelen viser hvordan økte matvarepriser har redusert kjøpekraften for over en halv million nordmenn. Lønnsveksten har ikke holdt tritt med prisstigningen på mat og drikke for flere yrkesgrupper, noe som rammer lavtlønte hardest. De må bruke en større andel av inntekten på mat. Sukkerholdige produkter har hatt den største prisveksten, mens frukt har økt minst. Matvareprisene bidro til høyere inflasjon, noe som påvirker vurderingen av styringsrenten.
1 måned siden
Artikkelen omhandler hvordan økte matvarepriser påvirker folk med lav inntekt. Ulrikke Ottesen forteller om sin hverdag hvor hun er avhengig av tilbud og billigmerker for å klare seg. Hjelpeorganisasjonen Opplandshjelpen melder om kraftig prisvekst på de billigste varene. Norgesgruppen ser en økning i salget av First Price-produkter, spesielt i områder med lav inntekt. En sjeføkonom mener dyrtiden er over, men dette blir motsagt av en politiker fra Rødt som mener situasjonen er verre enn som antatt og understreker at fattigdom ikke er en følelse.
1 måned siden
En familie som nylig flyttet fra Danmark til Norge, har opplevd en markant økning i matvarekostnader, med en dobling av det månedlige matbudsjettet. De stiller spørsmål ved de høye prisene i Norge, spesielt i Nord-Norge sammenlignet med Nord-Sverige, og kritiserer mangelen på konkurranse i det norske markedet. Artikkelforfatteren savner lavpriskjeder som Lidl, som kan bidra til å presse ned prisene. Fremskrittspartiet (FrP) ønsker å redusere momsen på matvarer, men frykter at matvarebransjen vil beholde overskuddet. Det argumenteres for at Stortinget må regulere markedet bedre og åpne for økt konkurranse for å redusere matvareprisene.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider. Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet. Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.