Artikkelen argumenterer for innføring av en samtykkebestemmelse i straffeloven, inspirert av teaterstykket «Prima Facie» som skildrer seksuelle overgrep og rettssystemets utfordringer. Dagens lov krever bevis for vold eller trusler for å definere voldtekt, mens en samtykkelov vil definere seksuell omgang uten samtykke som voldtekt.
Dette vil flytte bevisbyrden, fastslå retten til egen kropp, og ta hensyn til menneskelige reaksjoner som frysrespons. Erfaringer fra Sverige viser at en slik lov fører til flere anmeldelser og domfellelser.
Artikkelen understreker også behovet for økt kompetanse i rettsvesenet og bedre hjelpetilbud for ofre.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske, for å sikre en bedre rettstilstand rundt seksualisert vold. En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før seksuell omgang. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk og mener loven kan føre til bevisproblemer og svekke rettssikkerheten. Hun påpeker at dagens lovgivning allerede straffer seksuell omgang uten samtykke. Lovforslaget må legges frem innen utgangen av april for å kunne behandles av Stortinget før sommeren.
2 måneder siden
SV krever at regjeringen overholder løftet om en samtykkelov og fremmer et forslag i Stortinget om å få loven vedtatt før påsken 2025. En slik lov vil definere sex uten samtykke som voldtekt. Bertine Vågenes, kjent fra en gruppevoldtektssak i Bergen, tror en samtykkelov kunne ha endret resultatet i hennes sak, og understreker at voldtekt rammer en av fem kvinner i Norge. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, kritiserer de nåværende voldtektsbestemmelsene for å være utilstrekkelige og viser til internasjonal kritikk av norsk lovgivning på dette området.
2 måneder siden
«Prima Facie» er eit kritikarrost teaterstykke om advokaten Tessa Ensler, som opplever eit overgrep og ser rettssystemet frå den andre sida. Stykket viser korleis hennar eigne teknikkar vert brukt mot ho. Maria Kristine Hildonen får strålande kritikkar for si tolking av rolla. Elisabeth Mørland Nesset bidreg med musikk som forsterkar den intense forteljinga. Stykket tek opp viktige spørsmål om rettferd og behandling av overgrepsofre, og har som mål å skape endring i korleis rettssystemet handterer slike saker.
19 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større frihet i straffeutmålingen. Justisministeren fremmet forslaget om endring i straffeloven, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke for seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ basert på prinsippet om at «nei betyr nei», som kan straffes med fengsel inntil 10 år. Målet er å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og å respektere retten til å bestemme over egen kropp.
19 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen har lagt frem regjeringens forslag til ny samtykkelov, basert på en «ja er ja»-modell. Dette betyr at seksuell omgang krever et aktivt og tydelig samtykke fra begge parter. Regjeringen ønsker å styrke rettstilstanden for de som utsettes for seksuell omgang uten samtykke, samt å forebygge seksuell utnyttelse. Forslaget innebærer en utvidelse av voldtektsbestemmelsen, slik at seksuell omgang uten et tydelig 'ja' defineres som straffbart. Statsråden understreker at sex kun skal skje når alle involverte parter ønsker det, og håper loven vil bidra til å endre holdninger i samfunnet.
25 dager siden
Regjeringen presenterer forslag til ny samtykkelov som fastslår at seksuell omgang skal baseres på frivillighet, der 'bare ja er ja'. Justisministeren understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at mangel på aktivt ja betyr voldtekt. Loven vil også regulere at 'nei betyr nei', og seksuell omgang mot en persons uttrykte vilje vil straffes strengt. Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep og styrke rettssikkerheten, med strafferammer på inntil seks år for voldtekt og ti år for voldtekt der offeret har sagt nei.
19 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren presenterte forslaget om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke før seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ for de som ikke respekterer en avvisning, med en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Målet er å balansere straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og sikre retten til å bestemme over egen kropp.
15 dager siden
Senterpartiet ser ut til å sikre flertall for samtykkeloven i Stortinget etter et landsmøtevedtak. Loven krever samtykke til seksuell omgang. Sp har tidligere vært skeptisk og fryktet juridiske gråsoner. Høyre mener loven kan svekke rettssikkerheten, mens advokater advarer om at den nye loven kan føre til vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Regjeringen ønsker å fjerne minstestraffen på tre år i voldtektssaker for å få et riktigere straffenivå.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Loven skal definere rammene for voldtektsbestemmelsen i straffeloven og hva som anses som kvalifisert samtykke til seksuell omgang. Justisministeren understreker at alle i Norge skal føle seg trygge, og at loven skal sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeidet med samtykkeloven startet i 2021, og straffelovsutvalget har gitt sine anbefalinger til endringer i loven.
25 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.