Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger.
De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig.
Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kommunale gebyrer i Norge øker kraftig, særlig for vann og avløp, noe som bekymrer Huseierne. Oslo opplever en økning på 15,8 prosent i år, mens Lillestrøm har en gjennomsnittlig økning på 27 prosent. Årsaken er store investeringer og vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemene. Huseierne mener politikerne må ta grep og at staten må bidra for å dempe gebyrveksten, da høye gebyrer kan føre til betalingsproblemer for mange familier. Gebyrveksten ventes å overstige lønnsveksten, og innen 2030 kan mange husholdninger oppleve årlige gebyrer på 40-50.000 kroner.
23 dager siden
Oslo kommune har innført et nytt gebyr for levering av bygge-, rive- og oppussingsavfall på byens gjenvinningsstasjoner. Tidligere var dette inkludert i renovasjonsgebyret, men nå må innbyggerne betale per levering, med priser som varierer avhengig av mengde avfall. Innføringen har skapt reaksjoner blant osloboere, som synes det er dyrt og frykter økt forsøpling. Kommunen begrunner endringen med at byggeavfall er kostbart å behandle og at de følger en nasjonal trend. De vil evaluere ordningen, men mener det er for tidlig å si noe om effekten etter bare et par uker.
17 dager siden
Prisen på plastposer har økt til 6,75 kroner i butikker som Kiwi, Rema 1000 og Extra, for å møte EUs krav om redusert plastposebruk. BI-professor Ragnhild Silkoset er skeptisk til at ytterligere prisøkninger vil ha stor effekt, da mange kunder ikke er prissensitive. Hun foreslår heller at butikkene vurderer å slutte å selge plastposer eller likestille prisen med gjenbruksnett. Handelsens miljøfond mottar en betydelig del av poseprisen, som brukes til miljøprosjekter. Norge ligger etter Sverige og Danmark i reduksjon av plastposebruk, men miljøfondet forventer fortsatt et fall i poseforbruket fremover.
2 måneder siden
Regjeringen innførte 1. januar nye krav om sortering av tekstilavfall med mål om gjenbruk og gjenvinning. Kritikere påpeker at mangel på teknologi og marked fører til at det meste av avfallet likevel brennes. Renovasjonsbransjen beskriver situasjonen som utfordrende og kostbar, mens klima- og miljøministeren argumenterer for at det er en nødvendig investering i fremtidig ressursutnyttelse, selv om kun en liten andel kan gjenbrukes i dag. De økte kostnadene veltes over på forbrukerne.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring for økende nettleie for husholdninger, som allerede betaler dobbelt så mye som industrien. De mener husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettutbygging, mens nettselskapene deler ut store utbytter til kommunene. Huseierne frykter et nettleieopprør og ønsker en debatt om byrdefordeling. Forbrukerrådet mener at husholdningene betaler mer enn sin andel. Regjeringen avviser endringer i dagens modell og forskuttering av investeringer, og mener kostnadene fordeles rettferdig gjennom anleggsbidrag og vanlig nettleie.
4 måneder siden
Stortinget har vedtatt at EUs nye emballasjeforordning ikke skal skade det norske pantesystemet. Næringslivet frykter at de nye reglene kan føre til økte kostnader og omlegging av systemet, inkludert vaskeflasker og nye panteautomater. Senterpartiet er villig til å bruke veto mot EU for å beskytte norske interesser. Høyre mener regjeringen må engasjere seg mer i prosessen, mens regjeringen selv sier de jobber med å videreutvikle pantesystemet i dialog med bransjen og naboland. Målet er å følge EUs regler samtidig som det norske systemet bevares.
18 dager siden
En ny forskrift åpner for at kommuner kan kreve bruk av elektriske maskiner på byggeplasser. Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, er sterkt kritisk og kaller det «komplett galskap», da han mener det vil føre til økte kostnader for både private og offentlige prosjekter. Huseiernes landsforbund og Maskinentreprenørenes Forbund deler Vedums bekymring og frykter dyrere boliger og mindre byggeaktivitet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forsvarer forskriften ved å påpeke at den er frivillig for kommunene og at det finnes støtteordninger. Vedum har fremmet et forslag i Stortinget om å oppheve forskriften, og har mulighet for å få flertall.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
4 måneder siden
Obos-sjefen advarer om at tvangselektrifisering av byggeplasser vil føre til en kraftig nedgang i boligbyggingen, spesielt i områder som Groruddalen. Han mener dette vil øke boligprisene med 150.000 til 300.000 kroner per bolig i Oslo. Oslo kommune har innført krav om utslippsfrie byggeplasser for egne prosjekter og ønsker å utvide dette til private utbyggere. NHO Byggenæringen er kritisk til dette, og mener det er et dyrt tiltak med liten klimaeffekt. De mener at materialbruk er den største kilden til utslipp og ønsker et tak på utslipp per kvadratmeter i stedet.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger. Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.