Artikkelen omhandler den økende utfordringen med digital mobbing og dens innvirkning på unges psykiske helse. Forskning viser at digital mobbing fører til mer angst og stress enn tradisjonell mobbing, da den potensielt pågår 24 timer i døgnet.
Dette fører til søvnproblemer og en følelse av konstant frykt hos de som rammes. Eksperter påpeker at den konstante tilkoblingen til sosiale medier forverrer situasjonen, og studier viser en sammenheng mellom økt bruk av sosiale medier og selvskading.
Artikkelen belyser også hvordan en tøffere tone i samfunnet og manglende voksentilstedeværelse på digitale plattformer bidrar til problemet. Det understrekes et behov for at foreldre tar et større ansvar og engasjerer seg i barnas digitale liv for å forebygge og bekjempe nettmobbing.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende mobbingen blant unge, spesielt på nett og sosiale medier. Den viser til en elevundersøkelse som bekrefter at mobbing øker, og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Det understrekes at mobbing ikke bare skjer på skolen, men også digitalt, hvor anonymitet og mangel på pauser forverrer situasjonen. Forfatteren påpeker at mange normaliserer nettmobbing, men at dette er uakseptabelt og må tas på alvor. Peder Angel-saken trekkes frem som et tragisk eksempel på hvor alvorlig mobbing kan være. Artikkelen oppfordrer alle til å ta ansvar og stå imot mobbing, både på nett og i virkeligheten.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.
1 måned siden
Artikkelen belyser klespress blant grunnskoleelever, der deling av antrekksbilder fører til frykt for utestenging basert på klesmerke og stil. I Kristiansand bekrefter elever at det er vanlig å sende bilder av antrekk, og at presset for å ha dyre merkeklær er stort. Rektor ved en lokal skole forteller at enkelte foreldre sliter med å imøtekomme barnas ønsker om merkeklær, mens ungdomspolitikere påpeker at klespress kan påvirke unges mentale helse. En undersøkelse viser at mange barn har mobil og er aktive på sosiale medier, noe som bidrar til presset.
14 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende krigsfrykt blant barn og unge, noe som kommer til uttrykk gjennom hyppigere henvendelser til hjelpetjenester som Røde Kors og Ung.no. Barne- og familieminister Lene Vågslid advarer mot spredning av feilinformasjon via sosiale medier og understreker behovet for å lytte til barns bekymringer og gi dem korrekt informasjon. Hjelpetjenestene observerer en klar sammenheng mellom uro i verdensbildet, medieoppslag og økt bekymring blant unge. Røde Kors fremhever foreldrenes rolle i å snakke åpent med barna om krig og andre vanskelige temaer.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
15 timer siden
En artikkel belyser utfordringer foreldre møter med barns bruk av sosiale medier. Den peker på farene og foreldrenes rolle i å beskytte barna.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler æreskultur og negativ sosial kontroll som en alvorlig trussel mot barns frihet og rettigheter. Det fremheves at dette er et voksende problem, med en økning i antall registrerte saker. Mange unge lever dobbeltliv for å tilpasse seg familiens krav, noe som fører til psykisk belastning. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats, med mangfoldsrådgivere i barnehager og skoler, samt opplæring av lærere og andre i førstelinjetjenesten. Det er også viktig med lavterskeltilbud for familier med verdikonflikter og at avvergeplikten gjøres bedre kjent for å beskytte barn og unge.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker unges økende frykt for aldring, forsterket av sosiale medier og et samfunn som idealiserer ungdommelighet. Unge jenter uttrykker bekymring for rynker og bruker produkter som solkrem og retinol i forebyggende hensikt. Psykologer forklarer at mange føler seg yngre innvendig enn de ser ut, et fenomen kjent som «speilsjokk», som oppstår fordi hjernen ikke eldes på samme måte som kroppen. Artikkelen belyser presset for å opprettholde et ungdommelig utseende og oppfordrer til å fokusere på livskvalitet, vennskap og fellesskap fremfor å frykte aldringstegn. Eksperter mener mediene har et ansvar for å normalisere aldring og vise et mer realistisk bilde av eldre mennesker.