Artikkelen diskuterer årsakene til fallende fødselstall i Norge. Forfatteren argumenterer for at feminisme og kvinners økte deltakelse i arbeidslivet er en hovedårsak.
Artikkelen handler om de fallende fødselstallene i Norge og argumenterer for at økt kvinners deltakelse i yrkeslivet og høyere utdanning er en hovedårsak. Forfatteren peker på at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt, og at færre unge voksne i 20-årene får barn.
Han hevder at likestillingskampen og feminismen, selv om de har ført mye bra med seg, har en pris i form av at kvinner prioriterer karriere og får færre barn.
Forfatteren kritiserer feminismen for å ha en «berøringsangst» og for å kun fokusere på at kvinner skal være yrkesaktive, i stedet for å også støtte og kjempe for bedre rettigheter for dem som ønsker å være lenger hjemme med barna.
Ørjan Greiff Johnsen
Regjeringen
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
5 dager siden
Regjeringens fødeutvalg har publisert en rapport som viser en nedgang i fødselstallene i Norge, spesielt blant unge i 20-årene. Utvalget foreslår økonomiske tiltak som dobbel barnetrygd for foreldre under 30 år og økt stipend for studentforeldre for å motvirke denne trenden, med mål om å øke antall fødsler med rundt 800 årlig. Artikkelen fremhever at økonomiske insentiver alene kanskje ikke er nok, og peker på «fertilitets-influencere» som Sophie Elise og unge kjendiser som får barn tidlig, som potensielle rollemodeller som kan påvirke holdninger til barnefødsler. Den norske likestillingspolitikken kan paradoksalt nok føre til at folk utsetter å få barn, da permisjonspenger øker med alder og etablering i jobb. Debatten om fertilitet er kompleks og polarisert, med økonomi, kultur, personlige valg og kunnskap om fertilitet som sentrale temaer. Utvalget understreker behovet for bedre informasjon og målrettede tiltak for unge for å snu utviklingen.
18 dager siden
Artikkelen diskuterer den økende trenden med uassisterte hjemmefødsler i Norge og etterlyser politisk handling. Det foreslås å stanse de som tjener penger på farlige fødsler og sikre god fødselsomsorg for alle kvinner. Selv om Norge er et trygt land å føde i, opplever mange kvinner utrygghet på grunn av faktorer som jordmormangel og lange reiseveier. Artikkelen argumenterer for at bedre fødselsomsorg, inkludert god støtte etter fødselen, kan redusere uassisterte hjemmefødsler og gagne alle mødre.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
5 dager siden
Fødselsutvalget, opprettet for å undersøke årsakene til lavere fødselstall i Norge, leverer torsdag en delrapport med forslag for å få flere til å få barn tidligere. Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart foreslår blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, økt støtte til studenter som får barn, bedre informasjon om fertilitet og bedre tilrettelegging for foreldre under utdanning. Utvalget ble opprettet i fjor av tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe, som ønsker å øke fødselstallet ved å få flere til å få flere enn to barn.
1 måned siden
I denne kronikken reflekterer forfatteren over likestilling og feminisme i lys av en annen kronikk som tar et oppgjør med underbevisste holdninger mot kvinner. Forfatteren understreker at likestilling handler om frihet til å leve det livet man ønsker, og fremhever at selv om det har vært fokus på guttas utfordringer, er det fortsatt viktig å jobbe for kvinners rettigheter. Regjeringen har gjennomført flere tiltak, som en ny abortlov, kjønnskvotering i styrerom, vern mot seksuell trakassering og en partnerdrapskommisjon. Forfatteren avslutter med å understreke at kampen for likestilling er en kontinuerlig prosess som krever politisk vilje og engasjement.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.