Tre tyske partier er trygge på at de får godkjent gigantpakker for forsvar, infrastruktur og klimatiltak. For å få til dette, må Tyskland lempe på sine grunnlovsfestede begrensninger for låneopptak, noe som krever to tredels flertall i Forbundsdagen.
Friedrich Merz understreker at økte forsvarsutgifter er nødvendig på grunn av Vladimir Putins aggresjon, og ser det som et skritt mot et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Avstemningen er kontroversiell fordi den skjer i den avgående Forbundsdagen, før den nye sammensetningen trer i kraft.
Vedtakelsen av pakkene forventes å gi et løft til Tysklands økonomi, og dermed også påvirke EUs økonomiske utvikling positivt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kristeligdemokratene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD) har inngått enighet om å danne en ny koalisjonsregjering i Tyskland. CDU-leder Friedrich Merz blir ny statsminister og ønsker en rask regjeringsdannelse innen påske, begrunnet med den usikre sikkerhetssituasjonen i Europa. Partiene er enige om å øke statsgjelden for å finansiere økonomisk vekst og økte forsvarsutgifter. Selv om CDU/CSU fikk flest stemmer i valget, kom SPD på tredjeplass bak AfD. Uenigheter gjenstår vedrørende innvandringspolitikk, velferdsordninger og spørsmålet om å sende Taurus-raketter til Ukraina.
1 måned siden
De grønne i Tyskland avviser Friedrich Merz' forslag om en omfattende satsing på forsvar og infrastruktur, noe som setter en stopper for nødvendig støtte til grunnlovsendringer. Merz, fra CDU, planlegger å danne en regjeringskoalisjon med SPD og ønsker å tilsidesette den såkalte gjeldsbremsen for å finansiere prosjektene. For å oppheve gjeldsbremsen kreves det imidlertid et flertall på to tredjedeler i nasjonalforsamlingen, noe som er vanskelig å oppnå uten støtte fra De grønne.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Venstre vedtok på sitt landsmøte å prioritere opprustning av Forsvaret og støtte til Ukraina. Venstre-leder Guri Melby understreker at den internasjonale situasjonen krever at sikkerhet settes først, men forsikrer at partiet fortsatt vil arbeide for andre viktige mål som klima, skole og næringsliv. Forslaget fra ledertrioen, bestående av Melby, Sveinung Rotevatn og Abid Raja, ble vedtatt etter å ha fått støtte fra over to tredjedeler av landsmøtet. Melby påpeker at gjennomføringen av partiets øvrige program vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
2 måneder siden
Tyskland står overfor et nyvalg preget av svak økonomisk utvikling, økende innvandringskritikk og internasjonal usikkerhet. Landets eksportrettede økonomiske modell sliter, samtidig som krav om økt opprustning presser budsjettene. Valgkampen har fokusert på økonomisk vekst, innvandringspolitikk og forholdet til Ukraina. Den internasjonale storpolitikken, spesielt gjennom signaler fra USA, har også meldt seg. Resultatet av valget vil trolig føre til endringer i budsjettpolitikken og økt offentlig pengebruk for å stimulere økonomien og møte forsvarsbehov.
2 måneder siden
Valgdagsmålinger i Tyskland viser at CDU leder an, med AfD som nest største parti. Nesten 60 millioner tyskere har deltatt i valget, som potensielt kan føre til et maktskifte der CDU-lederen Friedrich Merz kan bli kansler. Viktige temaer i valgkampen har vært innvandring, økonomi og sikkerhet. Elon Musk har blitt kritisert for sin støtte til AfD, et ytre høyre-parti. Valgdeltakelsen er høyere enn ved forrige valg i 2021, noe som understreker at mange anser valget som avgjørende for både Tyskland og Europa.
2 måneder siden
Kristendemokratene CDU/CSU, ledet av Friedrich Merz, vant valget i Tyskland med 28,6 prosent av stemmene. AfD ble nest størst med 20,8 prosent, mens SPD fikk 16,4 prosent. Merz må nå finne støtte fra andre partier for å danne regjering, men utelukker samarbeid med AfD. Merz har uttrykt bekymring for Natos fremtid og mener Donald Trump ikke bryr seg om Europas skjebne, noe som åpner for diskusjon om en uavhengig europeisk forsvarskapasitet.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.