Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har lovet at forslaget til en ny samtykkelov vil bli lagt frem for Stortinget før påske. Loven skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.
Samtidig vil regjeringen se på hele seksuallovbruddskapittelet i straffeloven. Opposisjonen uttrykker bekymring for at lovforslaget er forsinket og at det ikke vil bli tilstrekkelig behandlet før fristen.
Det har gått tre år siden Hurdalsplattformen varslet en ny samtykkelov.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Justisministeren understreker viktigheten av å sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. Samtykkeloven skal definere hva som juridisk sett omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven, og hva som regnes som kvalifisert samtykke til seksuell aktivitet. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet en slik lov allerede i Hurdalsplattformen i 2021.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Loven skal definere rammene for voldtektsbestemmelsen i straffeloven og hva som anses som kvalifisert samtykke til seksuell omgang. Justisministeren understreker at alle i Norge skal føle seg trygge, og at loven skal sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeidet med samtykkeloven startet i 2021, og straffelovsutvalget har gitt sine anbefalinger til endringer i loven.
1 måned siden
Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske, for å sikre en bedre rettstilstand rundt seksualisert vold. En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før seksuell omgang. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk og mener loven kan føre til bevisproblemer og svekke rettssikkerheten. Hun påpeker at dagens lovgivning allerede straffer seksuell omgang uten samtykke. Lovforslaget må legges frem innen utgangen av april for å kunne behandles av Stortinget før sommeren.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) åpner for at en ny samtykkelov ikke nødvendigvis kommer før valget, til tross for tidligere løfter fra hennes forgjenger Emilie Enger Mehl (Sp). SV presser på for å få fortgang i saken, og viser til at kun én av ti anmeldte voldtekter fører til domfellelse. Aas-Hansen sier hun vil foreslå endringer i seksuallovbruddskapittelet for å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for voldtekt, men vil foreløpig ikke love et konkret tidspunkt for fremleggelse. Hun understreker at seksuell omgang uten samtykke allerede er straffbart i Norge.
25 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen legger frem en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte. Lovforslaget definerer at seksuell omgang uten et aktivt samtykke fra begge parter blir straffbart, hvor et tydelig 'ja' kreves. Strafferammen for sex uten aktivt samtykke settes til seks år, mens voldtekt begått med vold eller trusler fortsatt vil ha en strafferamme på ti år. Lovforslaget skal behandles i Stortinget etter landsmøtet, og ventes å bli lagt frem 10. april.
25 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen kunngjorde på Arbeiderpartiets landsmøte at regjeringen vil legge frem et forslag til en ny samtykkelov. Lovforslaget, som skal behandles i Stortinget, definerer seksuell omgang uten samtykke som voldtekt, og fastslår at «bare ja er ja». Utredningen fra 2022 understreker at det er tilstrekkelig at den ene parten signaliserer at seksuell omgang ikke er ønsket. Strafferammen for voldtekt vil være fengsel inntil seks år, men kan økes til ti år dersom offeret har uttrykt motvilje. Senterpartiet og SV har signalisert sin støtte til lovforslaget.
25 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.
19 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen har lagt frem regjeringens forslag til ny samtykkelov, basert på en «ja er ja»-modell. Dette betyr at seksuell omgang krever et aktivt og tydelig samtykke fra begge parter. Regjeringen ønsker å styrke rettstilstanden for de som utsettes for seksuell omgang uten samtykke, samt å forebygge seksuell utnyttelse. Forslaget innebærer en utvidelse av voldtektsbestemmelsen, slik at seksuell omgang uten et tydelig 'ja' defineres som straffbart. Statsråden understreker at sex kun skal skje når alle involverte parter ønsker det, og håper loven vil bidra til å endre holdninger i samfunnet.
25 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kunngjorde på Arbeiderpartiets landsmøte at regjeringen vil legge fram en ny samtykkelov neste uke, den 10. april. Aas-Hansen understreket at dagens system ikke har vært tilstrekkelig for å forebygge og bekjempe voldtekt. Den nye loven vil fastslå at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at et klart ja, enten i ord eller handling, er nødvendig for å unngå at seksuell omgang defineres som voldtekt. Strafferammen for voldtekt vil være fengsel inntil seks år. Justisministeren fremhevet de alvorlige konsekvensene voldtekt har for ofrenes livskvalitet, psykiske og fysiske helse.
25 dager siden
Regjeringen presenterer forslag til ny samtykkelov som fastslår at seksuell omgang skal baseres på frivillighet, der 'bare ja er ja'. Justisministeren understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at mangel på aktivt ja betyr voldtekt. Loven vil også regulere at 'nei betyr nei', og seksuell omgang mot en persons uttrykte vilje vil straffes strengt. Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep og styrke rettssikkerheten, med strafferammer på inntil seks år for voldtekt og ti år for voldtekt der offeret har sagt nei.