Stine (30) ble som 19-åring feildiagnostisert med lett psykisk utviklingshemming, en diagnose hun og familien mente var feil. Stine hadde i barndommen nedsatt hørsel, noe som kan ha påvirket hennes skolegang og bidratt til feildiagnostiseringen.
Etter syv år fikk hun en ny utredning ved Universitetssykehuset i Tromsø som konkluderte med at hun ikke hadde noen av de tidligere diagnosene. Stine forteller at feildiagnosen har hindret henne i å ta utdanning og søke jobb.
Hun ønsker nå å dele sin historie for å hjelpe andre i lignende situasjoner. Hørselshemmedes Landsforbund understreker viktigheten av tidlig oppfølging for barn med hørselstap, da feil diagnose kan få store konsekvenser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Silje Arntzen forteller om en dramatisk fødsel på Sykehuset Kalnes, preget av feil, manglende lytting og alvorlige komplikasjoner. Hun opplevde å bli glemt, måtte selv minne helsepersonell om nødvendige undersøkelser, og følte seg ikke trodd når hun meldte om sterke smerter. Under fødselen ble en stor rift oversett, og en fistel ble oversett på MR-bilder. Arntzen måtte gjennom flere operasjoner og sliter fortsatt med fysiske og psykiske ettervirkninger. Sykehuset beklager hendelsene og sier de har tatt saken alvorlig. Arntzen har søkt om pasientskadeerstatning og håper hennes historie kan bidra til forbedring i helsevesenet.
1 måned siden
Artikkelen forteller historien om Markus Kaasa, som opplevde ekskludering i sin tidligere jobb på grunn av manglende tilrettelegging for hans nedsatte hørsel. Dette førte til sosial isolasjon og helseproblemer. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) påpeker at dette er et vanlig problem, og at manglende tilrettelegging koster samfunnet 3 milliarder kroner hvert år. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna oppfordrer arbeidsgivere til å ta større ansvar og understreker at hørselshemmede er en viktig ressurs i arbeidslivet. Kaasa har nå funnet en inkluderende arbeidsplass hos Meny, hvor han får den nødvendige støtten og tilretteleggingen.
3 måneder siden
Siv-Anita Sundal ble feilaktig diagnostisert som lett psykisk utviklingshemmet i 2005, en diagnose hun bar frem til 2018. Hun saksøkte staten for medisinsk uaktsomhet og sviktende helsehjelp, men tapte i det norske rettssystemet. Deretter tok hun saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som avviste saken uten å finne brudd på menneskerettighetene. Sundal uttrykker stor skuffelse over utfallet, da hun ønsket en beklagelse og oppreisning. Saken har kostet henne betydelige summer, og hun har opprettet en Spleis for å håndtere den økonomiske belastningen. Advokaten hennes kritiserer mangelen på gode overvåkingsorganer for medisinske feilvurderinger og mener Sundal burde fått beklagelse og erstatning.
3 måneder siden
Maren Søfferud (23) ble grovt mobbet gjennom hele barndommen i Søndre Land kommune. Hun forsøkte å varsle om mobbingen, men ble ikke hørt av de voksne på skolen. Mobbingen fortsatte og forverret seg, med frykt, slag og baksnakking som en del av hverdagen. Etter en lang rettsprosess er kommunen dømt til å betale millionerstatning for manglende oppfølging. Kommunen har ikke beklaget offentlig, men har avtalt et møte med familien. Søfferud er diagnostisert med PTSD som følge av mobbingen, men ser fremover og ønsker å hjelpe andre ved å dele sin historie.
2 måneder siden
Johanne Rogndal (34) deler sine erfaringer fra et halvannet år langt opphold på en psykiatrisk ungdomsavdeling fra hun var 15 år. Hun beskriver en hverdag preget av tvang, isolasjon og medisinering etter selvskading. Rogndal forteller om en spesifikk episode der politiet ble tilkalt og hun ble isolert og strippet, noe hun opplevde som svært nedverdigende. Institusjonen har beklaget behandlingen og erkjent at den var skadelig og under dagens standard. Rogndal, som i dag er psykolog, ønsker å belyse viktigheten av kompetanse og omsorg i psykisk helsevern for ungdom, og viktigheten av å skjerme barn for uproporsjonal maktbruk.
2 måneder siden
Lisa (21) deler sin personlige historie om hvordan en spiseforstyrrelse stjal store deler av ungdomstiden hennes, og førte til tvangsinnleggelse. Hun understreker betydningen av tidlig hjelp og økt bevissthet rundt spiseforstyrrelser, og etterlyser mer informasjon i skolen. Psykologspesialist Ester Marie Stornes Espeset bekrefter en økning i spiseforstyrrelser blant ungdom og fremhever behovet for lett tilgjengelige lavterskeltilbud. Helse Bergen har utviklet en digital behandlingsplattform for å nå ut til ungdom tidligere, et initiativ Lisa stiller seg positiv til. Nå engasjerer hun seg i Ungdomsrådet for ROS for å hjelpe andre i samme situasjon.
23 timer siden
Eva Marthea Carlsen (30) med cerebral parese (CP) ønsker sterkt å jobbe. Til tross for utdanning opplever hun at arbeidsgivere sier nei.
1 måned siden
Helene (19) opplevde å bli avvist av DPS etter å ha søkt hjelp for psykiske vansker, fordi hun ikke ble vurdert til å ha tilstrekkelig alvorlighetsgrad. Hun følte seg overkjørt av systemet, som hun mener svikter unge mennesker. Pasient- og brukerombudet bekrefter at mange opplever det samme, og at det er vanskelig å få rett hjelp i systemet. DPS Vestfold forklarer at de må prioritere de sykeste, men oppfordrer pasienter til å klage hvis de er uenige i vurderingen som er gjort. Helene har delt sin historie på TikTok og fått mange tilbakemeldinger fra andre i samme situasjon.
1 måned siden
Artikkelen forteller historien om Elina, som ble diagnostisert med det sjeldne syndromet PHACE etter at et fødselsmerke i nakken hennes vokste og skapte store smerter. Overlege Ingvild Heier ved Rikshospitalet advarer om at mange leger ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på at visse fødselsmerker kan indikere alvorlige underliggende sykdommer. Hun oppfordrer helsepersonell til å øke sin kunnskap om dette, slik at flere barn kan få riktig diagnose og behandling raskere. Elinas mor oppfordrer andre foreldre til å stole på sin egen intuisjon hvis de mistenker at noe er galt med barnet sitt.
2 måneder siden
Johanne Louise Wirgenes (32) opplevde plutselig stemmeproblemer på videregående og fikk etter flere år diagnosen Spastisk Dysfoni, en sjelden sykdom som forårsaker ufrivillige kramper i stemmebåndsmusklene. Hun har fått jevnlig Botox-behandling, men stemmen blir aldri helt normal. Wirgenes har valgt å dele sin historie på sosiale medier, noe som har ført til overveldende positiv respons. Hun har tidligere måttet takke nei til jobb på grunn av stemmen sin. Norsk Dystoniforening er glad for hennes åpenhet, og håper det kan bidra til at flere får diagnosen raskere, da mange sliter med å bli trodd.