Det er uenighet mellom de borgerlige partiene om strømstøtten. KrF og Frp vil innføre en makspris på 50 øre per kilowattime og doble statens utgifter til strømstøtte.
Høyre ønsker å videreføre dagens ordning. Venstre vil i utgangspunktet avvikle strømstøtten, men åpner for å videreføre en ordning ved høye priser, uten makspris.
KrF vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten gjør det usikkert hvordan strømstøtten vil se ut dersom de borgerlige vinner valget.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
De borgerlige partiene er uenige om strømstøtte. Høyre vil beholde dagens ordning, mens Venstre vil fjerne den. KrF og Frp ønsker en makspris på strøm og full kompensasjon for priser over 50 øre per kWh. De vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten kan bli viktig i neste valg. Frps forslag koster 4,7 milliarder kroner ifølge deres alternative budsjett.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Venstres forslag om å fjerne strømstøtten, noe som skiller partiet fra de andre borgerlige partiene. Mens FrP og KrF ønsker makspris på strøm, og Høyre vil beholde dagens ordning, argumenterer Venstre for at dyr strøm vil fremme energieffektivisering. Artikkelen påpeker at Venstres standpunkt er upopulært og kan føre til at partiet faller under sperregrensen. Samtidig kritiseres Venstre for å ville bruke store summer på andre klimatiltak. Det konkluderes med at de andre borgerlige partiene trolig vil bestemme strømpolitikken, uavhengig av Venstres syn.
4 måneder siden
Stortinget skal behandle strømstøtte for 2025, der staten dekker 90% av prisen over 75 øre/kWh. Partiene foreslår ulike tiltak for å stabilisere strømprisene. Rødt vil ha makspris, mens SV ønsker et statlig selskap for strømsalg. MDG vil endre støtten for å fremme strømsparing. Arbeiderpartiet vil redusere kapasiteten på kabler til Danmark. KrF og FrP vil øke strømstøtten og ha egne prissoner. Venstre vil satse på energieffektivisering. Senterpartiet vil fjerne strøm fra børsen og reforhandle avtaler. Høyre vil ha mer kraftproduksjon og nettutbygging. De fleste partiene støtter dagens strømstøtteordning, men med ulike justeringer.
4 måneder siden
Det er intern uenighet i Arbeiderpartiet om fremtiden til strømkablene til Danmark. LO-sekretær Are Tomasgard og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol ønsker å vrake kablene når de skal fornyes i 2026, og mener dette bør vedtas på partiets landsmøte. Partileder Jonas Gahr Støre vil ikke ta stilling til dette nå, og vil vente med å vurdere saken. Energiminister Terje Aasland åpner for å forlenge kablenes levetid, men stiller krav om at de ikke skal bidra til høye strømpriser. Tomasgard mener at programkomiteen ikke lar seg diktere av partiledelsen, mens Kjerkol mener at kabel-vraking kan skjerme mot prissmitte.
3 måneder siden
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenige om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Striden dreier seg hovedsakelig om fornybardirektivet, som har som mål å redusere saksbehandlingstiden for fornybar energi. Senterpartiet frykter at Norge vil miste suverenitet og ønsker å behandle hele pakken samlet. Arbeiderpartiet ønsker å innføre deler av den i tråd med EØS-avtalen. Professor Mads Greaker mener direktivene er uproblematiske og kan bidra til lavere strømpriser, men kritiserer regjeringens strømstøtteordning.
2 måneder siden
Etter Senterpartiets uttreden fra regjeringen har en rekke partier foreslått endringer i strømsystemet for å redusere kostnadene for privatpersoner og bedrifter. Forslagene inkluderer fastprisordninger (Ap, SV, Sp), makspris (KrF, Frp, Rødt), fleksibel fastpris (H), endringer i nettleie og elavgift, samt justeringer i politikken rundt utenlandskabler. Arbeiderpartiet ønsker å redusere momsen på nettleie. Flere partier vil også revurdere elektrifiseringen av Melkøya. Tiltakene møtes med skepsis fra strømbransjen, som frykter økte priser for bedrifter, økt strømforbruk og økt effektbehov i strømnettet.
3 måneder siden
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i konflikt om EUs fjerde energipakke. Senterpartiet frykter at delvis innføring vil føre til økte strømpriser og mer EU-kontroll, og truer med å forlate regjeringen. Arbeiderpartiet mener de tre direktivene de ønsker å innføre er uproblematiske og nødvendige for å tilpasse seg EUs energistandarder og sikre EØS-avtalen. EU har presset Norge til å ta stilling til pakken, og flere partier støtter Arbeiderpartiets linje, mens Rødt og SV er sterkt imot. Regjeringen har ennå ikke gjort noe vedtak i saken.
3 måneder siden
Striden om EUs fjerde energipakke tilspisser seg i regjeringen. Senterpartiet (Sp) er sterkt imot å innføre deler av pakken, og frykter at det vil føre til høyere strømpriser og mer EU-kontroll. Arbeiderpartiet (Ap) ønsker å vedta tre av de fire direktivene, og mener de er uproblematiske for Norge. Statsminister Støre har uttrykt ønske om å løse konflikten med Sp, men ballen ligger nå hos Vedum. EU har presset Norge til å ta stilling til pakken, og regjeringen har flere ganger utsatt behandlingen. Støres argumenter for å vedta direktivene er at næringslivet trenger dem, at Norge trenger goodwill fra EU, og at EØS-avtalen må bevares. Borgerlig side og MDG støtter Ap, mens Rødt og SV er sterkt imot.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
16 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.