EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen.
Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen.
Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.
1 måned siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
1 måned siden
EUs planer om å ruste opp og utvikle en felles forsvarsunion skaper splid mellom medlemslandene. Kommisjonen tilbyr økonomisk støtte for å stimulere forsvarsinvesteringer, men flere land, særlig i Sør-Europa, er skeptiske til å øke sin nasjonale gjeld. Disse landene føler seg mindre truet av Russland og prioriterer andre sikkerhetsutfordringer. Uenigheten om finansiering og nasjonale prioriteringer kan føre til at EUs forsvarssatsing mislykkes. Samtidig vil en vellykket satsing kunne føre til en betydelig økonomisk og industriell transformasjon i Europa.
1 måned siden
EU-ledere møtes til krisemøte for å diskutere støtte til Ukraina og styrke Europas forsvarsevne etter endringer i USAs politikk. Ungarn og Viktor Orban motsetter seg Ukraina-støtte og truer med å blokkere vedtak. EU vurderer en stor støttepakke til Ukraina og økte investeringer i europeisk forsvar. Kreative løsninger for å omgå Orbans motstand kan bli nødvendig.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.