Norske kommuner fikk inn 17,5 milliarder kroner i eiendomsskatt i fjor, viser tall fra SSB. Dette er en nedgang på 0,4 prosent fra året før.
Eiendomsskatten fra boliger og fritidsboliger gikk ned med 5 prosent, mens skatten fra annen eiendom økte med 4,2 prosent. I snitt betalte nordmenn 3796 kroner i eiendomsskatt per bolig.
323 av 357 kommuner innførte eiendomsskatt. Gjennomsnittlig skattesats var 3,2 promille for boliger og fritidsboliger, og 5,8 promille for annen eiendom.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.
4 måneder siden
I 2023 betalte norske skattebetalere 671 milliarder kroner i skatt, en økning på 32 milliarder fra året før. Til tross for økt skattebetaling, utgjorde skatten en mindre andel av den skattepliktige bruttoinntekten for de fleste, grunnet en kraftig vekst i bruttoinntektene. Økt personfradrag og inntektsfradrag for renteutgifter bidro også til å dempe veksten i inntektsskatten. Trinnskatt og formuesskatt hadde den største økningen, mens inntektsskatten på alminnelig inntekt var omtrent uendret fra 2022.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
20 dager siden
Skatteetaten anbefaler boligeiere å sjekke skattemeldingen nøye for å potensielt spare penger på eiendomsskatten. Mange kommuner bruker Skatteetatens beregnede markedsverdi som grunnlag for eiendomsskatten, basert på SSBs modell som tar hensyn til område, areal, byggeår og boligtype. Hvis den beregnede verdien er for høy, kan du korrigere boligopplysningene eller dokumentere reell markedsverdi i skattemeldingen. Dersom kommunen takserer selv, må du kontakte dem direkte. Huseierne råder også til å kontrollere formuesverdien, spesielt ved verdistigning. Viktig å merke seg at grunnlaget for eiendomsskatten i 2026 baseres på opplysningene i årets skattemelding.
4 måneder siden
Norske skattepliktige mer enn doblet verdien av sine kryptoeiendeler i 2023, med en samlet kryptoformue på 17,3 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder i 2022. Samtidig falt rapportert inntekt fra krypto til 2,5 milliarder kroner, og fradrag sank til 2,1 milliarder. Bitcoin og andre kryptovalutaer har hatt en betydelig verdiøkning, delvis drevet av politiske endringer i USA. Antall nordmenn som rapporterer kryptoeiendommer økte til 54.000 i 2023. Fra 2026 kan nye regler pålegge norske og utenlandske tjenestetilbydere rapporteringsplikt til Skatteetaten, noe som skal sikre bedre beskatning og informasjonsutveksling mellom land.
4 måneder siden
Aukra kommune har vunnet over Gassco i Frostating lagmannsrett, og slipper dermed å betale tilbake rundt 300 millioner kroner i eiendomsskatt for perioden 2018-2022. Gassco hevdet at kommunen urettmessig hadde krevd inn for mye eiendomsskatt, men retten avviste dette. Kommunen vant også i tingretten i fjor høst, og Gassco må nå betale kommunens sakskostnader på over fire millioner kroner. Aukra kommune mottar årlig 250 millioner kroner i eiendomsskatt fra Gassco, noe som har gjort kommunen til en av Norges rikeste. Gasscos advokat har ikke kommentert dommen og det er usikkert om de vil anke til Høyesterett.
1 måned siden
Skatteetaten melder at 2,8 millioner nordmenn i snitt får tilbake 17.000 kroner på skatten, mens 1,1 millioner må betale restskatt på gjennomsnittlig 40.800 kroner. Skattemeldingen sendes ut puljevis fra torsdag og frem til 4. april. Skatteetaten understreker at selv om skattemeldingen er forhåndsutfylt, har alle et ansvar for å kontrollere og eventuelt endre opplysninger. Vanlige endringer inkluderer renter, gjeld, reisefradrag og kryptovaluta. Leveringsfristen er 30. april, og de fleste vil motta skatteoppgjøret før sommeren. Undersøkelser viser at mange gruer seg til å gå gjennom skattemeldingen.
7 dager siden
Etter at det blågrønne byrådet i Oslo i 2023 reduserte eiendomsskatten på boliger med omtrent 40 prosent, ønsker de rødgrønne partiene å øke skatten igjen for å finansiere flere kommunale tjenester. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG er enige om behovet for økt eiendomsskatt, men er uenige om hvor mye skatten skal økes og hvilke formål pengene skal brukes til. I 2025 utgjør eiendomsskatten under én prosent av kommunens samlede inntekter. Rødgrønne politikere mener en høyere eiendomsskatt kan finansiere flere lærere, hjemmehjelp, gratis aktivitetsskole og kollektivtiltak. Samtidig understrekes det at det ikke finnes ubegrensede midler, og at det er grenser for hvor mye kommunen kan bruke av skatteinntektene. Debatten i Oslo illustrerer en bredere politisk konflikt om skatt, prioriteringer og effektivitet i kommunal drift.
1 måned siden
Skatteetaten sender fra i dag ut skattemeldinger til 5,3 millioner nordmenn. Foreløpige tall viser at 2,8 millioner nordmenn ligger an til å få tilbake i gjennomsnitt 17.000 kroner. Totalt kan det bli tilbakebetalt 46,4 milliarder kroner. Skattedirektøren oppfordrer alle til å sjekke opplysningene nøye, spesielt renter, gjeld og reisefradrag. Leveringsfristen er 30. april for lønnstagere og pensjonister, og 31. mai for næringsdrivende. De fleste vil få skatteoppgjøret før sommeren.
3 måneder siden
Skatteetaten melder at rekordmange nordmenn har sjekket skattekortet sitt i år, men likevel har 1,8 millioner fortsatt ikke åpnet sitt. Etaten oppfordrer alle til å kontrollere opplysningene, da disse bestemmer hvor mye skatt som trekkes i 2025. Livsendringer som pensjonering, endringer i gjeld eller inntekt kan påvirke skatten, og det er den enkeltes ansvar å sørge for at tallene er korrekte. Selv om mange har sjekket skattekortet, er det færre som har gjort endringer. Skatteetaten understreker at skattekortet kan endres når som helst i løpet av året, og at manglende sjekk kan føre til restskatt.