Artikkelen argumenterer for at det å få barn kan fungere som en «personlig trener» som fremmer en sunnere livsstil. Forfatteren, som er småbarnsforelder, beskriver hvordan barnas behov fører til økt fysisk aktivitet, mer dagslys og faste rutiner.
Dette bidrar til en mer stabil døgnrytme og redusert skjermtid. Forskning antyder at foreldre lever lengre, og forfatteren mener dette kan skyldes den sunnere livsstilen som følger med foreldrerollen.
Artikkelen utfordrer ideen om at et sunt liv kun oppnås gjennom hard trening og dietter, og fremhever foreldreskapet som en naturlig vei til bedre helse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at mødre må prioritere egne behov for å være gode foreldre. Forfatteren, som er mor til to, understreker viktigheten av å ikke miste sin egen identitet i morsrollen. Hun reflekterer over hvordan hennes egen barndom påvirket henne, og ønsker å være et godt eksempel for sine barn ved å ta vare på seg selv. Artikkelen tar også opp fenomenet «mom guilt», og hvordan samfunnet ofte forventer at mødre skal ofre alt for barna sine. Forfatteren mener at foreldres psykiske helse er avgjørende for barnas trivsel, og at det å jobbe med seg selv er essensielt for barnas utvikling.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken. Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet. Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at foreldre til populære barn har et spesielt ansvar for å skape et inkluderende miljø og motvirke utestenging. Det er ikke tilstrekkelig at bare ens eget barn har venner; disse foreldrene må aktivt fremme empati og inkludering. Artikkelen understreker viktigheten av at barn utvikler trygghet og robusthet ved å følge sine egne verdier, fremfor å tilpasse seg for å oppnå popularitet. Den kritiserer også foreldre som inviterer utvalgte elever med høy status, og oppfordrer alle til å engasjere seg i kampen mot mobbing, spesielt de som har barn som er 'sosiale vinnere'.
29 dager siden
Artikkelen argumenterer for et forbud mot uassisterte hjemmefødsler, omtalt som frifødsler, da det anses som livsfarlig for barnet. Forfatteren understreker at selv om noen ønsker hjemmefødsel grunnet mistillit til helsevesenet eller et ønske om en naturlig fødsel, må barnets rett til helse prioriteres. Fødsler er uforutsigbare og kan kreve medisinsk assistanse. Et forbud vil signalisere at barns liv og helse er viktigst, og beskytte dem mot foreldres dårlige valg. Forfatteren deler en personlig historie om sin egen sønn som ble født livløs, men ble reddet av helsepersonell.
9 dager siden
Artikkelforfatteren, som beskriver seg selv som «stutt og butt», deler sine erfaringer med helsevesenets ensidige fokus på barns vekt og høyde. Hun forteller om sine «velskapte, solide og robuste» barn som sprenger alle percentiler, og uttrykker frustrasjon over helsesykepleieres kommentarer om at barna er for store og lange. Hun frykter at barna skal bli presset til å endre sin naturlige utvikling med veksthemmende sprøyter, og etterlyser mer aksept for forskjellighet og mindre fokus på gjennomsnittsmålinger. Hun oppfordrer til å respektere at alle er forskjellige.
4 måneder siden
En trebarnsmor beskriver i denne artikkelen hvordan førjulstiden er preget av et høyt aktivitetsnivå og mange forpliktelser for småbarnsforeldre. Hun mener at institusjoners forventninger skaper en fartsblindhet som fører til stress og underskudd på energi og overskudd. Hun argumenterer for at man bør avlyse alle juleavslutninger for å redusere presset på både barn og foreldre. Hun påpeker at barna allerede har hyggelige stunder i skoletiden og at foreldre bidrar nok gjennom hele året. Hun håper på en roligere desember i fremtiden, men er selv opptatt med juleforberedelser i år.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.