Libanon anser Israels tilstedeværelse som en okkupasjon, etter at Israel ikke har trukket seg ut av libanesisk territorium innen avtalt frist.
En våpenhvileavtale fra november i fjor ga Israel 60 dager på å trekke seg ut, men Israel har utsatt tilbaketrekkingen flere ganger, og hevder at Libanon ikke har fullt ut implementert våpenhvileavtalen.
Libanon sier nå at de vil bruke alle nødvendige midler for å sikre at Israel trekker seg ut.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Israel har kunngjort at de ikke vil trekke seg ut av Libanon innen søndag, slik våpenhvileavtalen krever. Tilbaketrekningen vil ta over 60 dager. Israels statsminister Benjamin Netanyahus kontor hevder at Libanon ikke har iverksatt våpenhvileavtalen fullt ut, og at beslutningen er samordnet med USA. Israel betinger tilbaketrekningen med at den libanesiske hæren utplasseres i Sør-Libanon, og at Hizbollah-militsen trekker seg tilbake til områdene nord for Litani-elven. Verken Libanons regjering eller Hizbollah har kommentert saken.
2 måneder siden
Israel har bekreftet at de vil opprettholde en militær tilstedeværelse i Sør-Libanon, til tross for en tidligere våpenhvileavtale som forpliktet dem til å trekke seg ut. Det israelske militæret (IDF) begrunner dette med behovet for å beskytte israelske borgere mot angrep fra Hizbollah. Libanesiske myndigheter reagerer kraftig og anser den israelske tilstedeværelsen som en okkupasjon, og truer med å bringe saken inn for FNs sikkerhetsråd. Israel har ikke gitt noen tidsramme for tilbaketrekningen, men sier de er forberedt på et lengre opphold. Konflikten har eskalert etter Hamas' angrep på Israel i oktober, noe som har ført til store flyktningstrømmer og tap av menneskeliv på begge sider av grensen.
1 måned siden
Israel har gjennomført et angrep mot Sør-Beirut, det første siden våpenhvilen i november. Forut for angrepet ble innbyggere i Hadath, en forstad til Beirut, bedt om å evakuere et område der Israel hevder Hizbollah har mål. IDF har også angrepet mål sør i Libanon som svar på rakettangrep mot Israel. Hizbollah nekter for å stå bak rakettangrepene. Israels forsvarsminister har uttalt at det ikke vil være stille i Beirut hvis det ikke er stille i Kiryat Shmona og Galilea. Angrepene skjer samtidig som Libanons president Joseph Aoun møter Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris.
2 måneder siden
Hamas har utsatt løslatelsen av israelske gisler, og hevder at Israel ikke har overholdt sin del av våpenhvileavtalen. Hamas krever at Israel erkjenner og kompenserer for tidligere avtalebrudd. Israel svarer med å anklage Hamas for å sette hele våpenhvilen i fare, og har beordret det israelske forsvaret i høyeste beredskap. Israels delegasjon har returnert fra Qatar, hvor forhandlingene om avtalens andre fase skulle ha startet mandag.
3 måneder siden
Flere medier melder om enighet om en våpenhvileavtale for Gazastripen, som innebærer en seks ukers innledende fase med gradvis tilbaketrekning av israelske styrker. Avtalen inkluderer også utveksling av gisler og fanger. Norsk Folkehjelp står klare med nødhjelp. Det er fortsatt uenighet om hva som skal skje etter våpenhvilen, spesielt rundt Israels tilbaketrekning. Donald Trump har uttalt at en avtale er inngått og at USA vil jobbe for å sikre at Gaza ikke blir en fristat for terrorister.
1 måned siden
Israelske styrker gjennomførte omfattende angrep i Sør-Libanon, angivelig som svar på at tre raketter ble skutt mot Israel. Angrepene, som beskrives som de kraftigste siden våpenhvilen i desember i fjor, har ført til minst to dødsfall og flere sårede. Israel hevder at angrepene var rettet mot Hizbollah-mål, inkludert rakettartilleri og et kommandosenter. Hizbollah avviser imidlertid å stå bak rakettangrepene og beskylder Israel for å bruke hendelsen som et påskudd for å angripe Libanon. FNs fredsbevarende styrker har uttrykt stor bekymring over den økende spenningen.
3 måneder siden
Israels regjering har godkjent en våpenhvileavtale med Hamas på Gazastripen, som omfatter løslatelse av israelske gisler og krigsfanger. Enighet om avtalen ble oppnådd etter at USA og Qatar bekreftet en avtale om våpenhvile og utveksling av gisler og fanger. Statsminister Netanyahu anklaget Hamas for å ha brutt deler av avtalen, noe Hamas avviste. Avstemningen i den israelske regjeringen ble derfor utsatt. Våpenhvilen skal tre i kraft søndag klokken 12.15 lokal tid.
3 måneder siden
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har utsatt en planlagt avstemning om våpenhvileavtalen med Hamas, som skulle tre i kraft søndag. Netanyahu beskylder Hamas for å ha gått tilbake på deler av avtalen og forsøkt å presse frem nye innrømmelser. Uenighet om hvilke palestinske fanger som skal løslates er en sentral årsak til utsettelsen. Avtalen innebærer en seks ukers våpenhvile, tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza, og utveksling av gisler og fanger. I første fase skal 33 israelske gisler løslates, og Israel skal løslate mellom 990 og 1650 palestinske fanger. Det er også planlagt omfattende humanitær hjelp til Gaza.
3 måneder siden
En våpenhvile mellom Israel og Hamas har trådt i kraft, etter over et år med konflikt. Våpenhvilen innebærer tilbaketrekking av soldater, løslatelse av gisler og fanger, samt levering av nødhjelp til Gaza. Flere internasjonale aktører har presset på for våpenhvilen, og det er et håp om at den kan vare. Det er likevel bekymring for at ekstremister på begge sider kan forsøke å sabotere avtalen. De neste ukene vil vise om våpenhvilen holder, med flere gisler som skal løslates og nødhjelp som skal leveres. Det er også forventet at mer informasjon om situasjonen i Gaza vil komme frem.
1 måned siden
Israel har stanset nødhjelpssendinger til Gaza med begrunnelsen at Hamas nekter å forlenge våpenhvilen. Utenriksminister Espen Barth Eide og flere nødhjelpsorganisasjoner advarer om de alvorlige humanitære konsekvensene dette vil ha. Norsk Folkehjelp påpeker at Israels handling er et brudd på folkeretten og at de ignorerer pålegg fra Den internasjonale domstolen. Røde Kors understreker at nødhjelpen som har kommet inn hittil, kun er en liten del av det totale behovet. Hamas anklager Israel for utpressing og for å sabotere våpenhvilen, og ber om internasjonalt press for å opprettholde avtalen. Våpenhvileavtalen omfatter løslatelse av gisler og fanger, samt israelsk tilbaketrekning fra Gaza.