Den katolske akademikeren Rik Torfs uttaler at det er et paradoks at homoseksualitet regnes som synd i den katolske kirke, samtidig som han mener at flesteparten av kardinalene sannsynligvis er homofile. Torfs kom med påstanden i et intervju etter pavens bortgang, og sier at folk han kjenner i Vatikanet støtter denne oppfatningen.
Pave Frans har tidligere uttrykt ønske om en mer åpen kirke, men måtte i 2023 beklage en nedsettende kommentar om homofile i et lukket møte. Paven har også blitt kritisert av konservative kardinaler for sin mer liberale holdning til homofili og andre spørsmål som prevensjon og skilsmisse.
Han understreker at han ikke anser homofili som synd, men at sex utenfor ekteskap kan være det. Debatten om homofili i kirken fortsetter å være kontroversiell og preget av uenighet internt i Vatikanet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen diskuterer spekulasjoner og maktkampen rundt pave Frans' etterfølger på grunn av hans helseproblemer. Diskusjoner om hvem som skal etterfølge pave Frans er i gang, og han har selv bidratt til spekulasjonene ved å forlenge en kardinals periode. Pave Frans har markert seg som en liberal pave, noe som har skapt motstand fra konservative krefter. Valget av ny pave vil dreie seg om viktige verdispørsmål som sølibat, abort og homofili, samt kirkens forhold til mektige land. Kardinaler vil samles i et konklave for å velge en ny pave, og utfallet vil ha stor betydning for den katolske kirkes fremtid. Pave Frans har kritisert USA for deres migrantpolitikk.
2 dager siden
Pave Frans døde andre påskedag etter lengre sykeleie og etterlater seg et ettermæle som forkjemper for fattige, flyktninger og marginaliserte grupper, inkludert skeive katolikker. Han skapte håp om større inkludering med sin kjente uttalelse fra 2013: «Hvis noen er homofil og søker Herren og har god vilje, hvem er jeg til å dømme?». Under hans ledelse åpnet Vatikanet for velsignelse av likekjønnede par og tillot homofile menn å bli prester, forutsatt at de lever i sølibat. Samtidig har Frans kritisert «kjønnsideologi» og kjønnsbekreftende behandling, og han beklaget en nedsettende uttalelse om homofile fra et lukket møte. Skeive katolikker er usikre på veien videre, men håper at fremskrittene ikke blir reversert ved det kommende pavevalget, hvor kardinaler som Pietro Parolin og Matteo Zuppi kan få betydning for skeives situasjon i kirken.
3 måneder siden
Italienske biskoper har vedtatt nye retningslinjer som åpner for at homofile menn kan bli prester, forutsatt at de avstår fra seksuell aktivitet. Disse retningslinjene, som ble godkjent i november og bekreftet av Vatikanet for en treårig prøveperiode, markerer en endring i kirkens syn på homofile prester. Tidligere har kirken ikke eksplisitt nektet homofile menn å bli prester, men en instruks fra 2016 frarådet opptak av menn med «dyptgående homoseksuelle tendenser». De nye retningslinjene understreker at kandidaters seksualitet skal vurderes som en del av deres helhetlige personlighet. Pave Frans har tidligere vist en mer imøtekommende holdning til LHBTQ-samfunnet, men homofili i presteskapet har fortsatt vært et tabubelagt tema.
3 dager siden
Den katolske kirken skal snart velge ny pave, men det er lite sannsynlig at det blir en kvinne. Ifølge katolsk lære kan kun menn som er ordinert som prester og biskoper bli valgt til pave, noe som utelukker kvinner. Debatten om kvinnelige prester og paver har pågått, men krever store teologiske og doktrinære endringer og er ikke et hovedtema i kirken. Forslag til ny pave inkluderer kandidater fra Afrika, Italia og i mindre grad Sverige, men valget påvirkes av teologiske synspunkter, lederegenskaper og geografisk balanse. Etter pave Frans’ liberale lederskap forventes en mer konservativ pave. Samtidig pågår en bredere debatt om tro og kjønnsroller i kirken, inspirert av historiske endringer i andre kristne retninger. Selv om tiden er moden for kvinnelige prester i katolisismen, er det lite sannsynlig at dette skjer i nær fremtid.
4 dager siden
Etter pave Frans' bortgang 2. påskedag reises spørsmålet om hans etterfølger som leder for den katolske kirke. Den svenske biskopen Anders Arborelius nevnes som en mulig kandidat, blant annet i den svenske avisen Expressen og tidligere i den franske avisen Le Figaro. Arborelius selv er usikker på om han er aktuell, og forventer at den nye paven kan videreføre pave Frans' navn og stil. Religionsforsker Dag Øistein Endsjø mener det taler imot Arborelius at katolisismen står svakt i Norden, men utelukker ikke overraskelser. Andre eksperter peker på muligheten for at den nye paven kan komme fra Afrika, med den ghanesiske kardinalen Peter Turkson som en sterk kandidat. Også filippinske Luis Antonio Tagle og José Tolentino Calaça de Mendonça nevnes som mulige etterfølgere. Anders Arborelius er en godt utdannet biskop med bakgrunn fra Sveits og Sverige, og har studert teologi og filosofi i Europa.
3 dager siden
Pave Frans sin død har skapt sterke reaksjoner i USA, spesielt etter at republikanske Marjorie Taylor Greene publiserte en melding på X hvor hun hevdet at Gud har fjernet ondskap, noe mange tolker som en kritikk av paven. Greene, tidligere katolikk og kjent kritiker av den katolske kirke, har tidligere omtalt kirken som «kontrollert av Satan». Hennes uttalelser har fått kraftige motreaksjoner, blant annet fra tidligere kongressmedlem Adam Kinzinger. Samtidig nærmer pavevalget seg, med 135 kardinaler som skal stemme over etterfølgeren til Pave Frans. Valget kan få stor betydning for kirkens holdninger til spørsmål som abort og homofiles rettigheter. Fire kandidater nevnes som aktuelle, blant dem Vatikanets statssekretær Pietro Parolin og svenske kardinal Anders Arborelius. Pavevalget skjer i en tid med global uro, og den nye paven kan få betydelig politisk innflytelse, særlig i forhold til USA og Donald Trumps posisjon internasjonalt.
4 dager siden
Pave Frans ble valgt i 2013 som den første paven fra Latin-Amerika og jesuittordenen. Han markerte seg som en folkelig og uforutsigbar leder som ønsket å reformere en kirke i krise ved å søke de fattige og marginaliserte, og ved å utfordre konservative holdninger. Han brøt med Vatikanets tradisjoner gjennom sin enkle livsstil og folkelige væremåte. Hans pontifikat fokuserte på sosial rettferdighet, miljøvern, økumenikk og økt inkludering, men møtte sterk motstand fra konservative krefter. Selv om han åpnet for kvinners deltakelse i kirkens organer og velsignet likekjønnede par, ble mange reformer oppfattet som halvhjertede. Han kritiserte kapitalismen og tok tydelige standpunkt i politiske spørsmål. Pave Frans etterlot seg en arv preget av paradokser, med både popularitet og kontrovers, og en kirke i bevegelse mot endring, selv om utfordringer og motsetninger vedvarte.
3 dager siden
Når en pave dør, samles kardinaler under 80 år i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge hans etterfølger gjennom konklavet, en hemmelig og lukket prosess. Valget krever to tredjedels flertall, og stemmesedlene brennes etter hver avstemning for å signalisere resultatet med røyk: sort røyk betyr ingen valgt, hvit røyk og kirkeklokker varsler ny pave. Historisk har pavevalg vært preget av maktkamper, korrupsjon og vold, med rivaliserende paver og politiske intriger, blant annet på 900- og 1300-tallet. De siste pavevalgene har vist en konflikt mellom konservative og progressive krefter, noe som også preger valget etter pave Frans' død i april 2025. Flere kandidater fra Filippinene, Italia, Ungarn og Kongo nevnes som favoritter, og det kan bli historisk med den første paven fra Afrika. Pavevalgets lange historie og dagens ritualer illustrerer kirkens komplekse maktstruktur og globale betydning.
4 dager siden
120 kardinaler skal velge etterfølgeren til pave Frans, med kandidater fra Asia, Afrika og Europa. Luis Antonio Gokim Tagle fra Filippinene er kjent som «Asias Frans» og regnes som en liberal kandidat. Peter Kodwo Appiah Turkson fra Ghana er Afrikas fremste kandidat og blant bookmakerfavorittene. Pietro Parolin fra Italia, pave Frans’ statssekretær, vurderes som en kompromisskandidat mellom progressive og konservative. Péter Erdő fra Ungarn representerer et mer konservativt valg, mens Jean-Marc Aveline fra Frankrike og Matteo Maria Zuppi fra Italia er kjent for sin folkelige og inkluderende tilnærming. Andre kandidater som Mario Grech fra Malta, Juan José Omella fra Spania, Joseph Tobin fra USA, Reinhard Marx fra Tyskland og Marc Ouellet fra Canada har også betydelig innflytelse. Kandidatene har ulike syn på sosiale og kirkelige spørsmål som LHBT-rettigheter, ekteskap og kirkens rolle i samfunnet, og valget kan føre til en pave fra flere verdensdeler.
3 dager siden
Pave Frans døde nylig, og Vatikanet forbereder nå et konklave som skal velge hans etterfølger. Over hundre kardinaler samles i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens død for å stemme i en hemmelig og omstendelig prosess. Kandidatene kommer fra ulike deler av verden, blant annet Italia, Ungarn, Filippinene, Ghana, Sverige og Frankrike, og har varierende bakgrunn som diplomater og pastorer. De representerer både konservative og progressive retninger i den katolske kirke. Blant favorittene er Pietro Parolin, Pierbattista Pizzaballa, Peter Erdo, Luis Antonio Tagle, Peter Turkson, Matteo Zuppi, Anders Arborelius og Jean-Marc Aveline. Valget av ny pave vil påvirke kirkens fremtidige retning og globale rolle.