Politiet i Norge har i år brukt elektrosjokkvåpen 163 ganger, en økning fra fjoråret. Politiet mener våpenet har reddet liv og unngått bruk av skytevåpen i flere situasjoner.
Elektrosjokkvåpenet lammer musklene og har en avskrekkende effekt. Det er registrert noen sekundærskader som fall, men ingen dødsfall i Norden.
Amnesty mener våpenet er mindre dødelig, men må brukes med omhu og kun i situasjoner der det er fare for liv og helse. Elektrosjokkvåpen ble innført som et prøveprosjekt i 2019 og skal evalueres i 2026.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Spesialenheten for politisaker vurderer at elektrosjokkvåpen ikke ville vært anvendelig i situasjonen der en politimann ble drept på Klepp. De påpeker at elektrosjokkvåpen ikke alltid er treffsikkert og kan være ineffektivt, spesielt ved korte avstander og væpnede angrep. Politiet prioriterer maktmidler som gir minst mulig skade, og elektrosjokkvåpen brukes hovedsakelig i situasjoner med rus eller psykiatri. Spesialenheten etterforsker nå om politiets bruk av skytevåpen var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. De har tilgang til en dronevideo som viser hendelsesforløpet, og de involverte polititjenestepersonene har status som mistenkte.
19 dager siden
Flere partier i Stortinget snur og støtter fast bevæpning av politiet. Samtidig viser statistikk økning i bevæpnede oppdrag og våpenbruk.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) har argumentert for visitasjonssoner i Norge, og har begrunnet dette med at det er et viktig verktøy for dansk politi. København politi opplyser imidlertid at de aldri har undersøkt effekten av visitasjonssoner. Svensk politi har heller ikke funnet skytevåpen i sine visitasjonssoner, men mener sonene bidrar til å dempe vold. Politidirektoratet (POD) har fått tilbakemeldinger fra flere politidistrikter i Norge, hvor flertallet foreløpig ikke ser behov for visitasjonssoner. Agder politidistrikt er uenig, og mener det vil gi økt trygghet.
3 måneder siden
Politidirektoratet har gitt grønt lys for et forprosjekt som skal vurdere bruk av kroppskamera i norsk politi. Flere politidistrikt har vist interesse for å delta i et mulig pilotprosjekt. Forprosjektet skal vare i 12-16 måneder og undersøke hvordan kameraene kan brukes, samt vurdere personvern og datalagring. Kroppskamera kan gi bedre dokumentasjon i situasjoner der politiet er involvert, men det er også bekymring for personvern og hvordan bruken vil påvirke konfliktnivået. Datatilsynet er ikke avvisende, men understreker behovet for streng regulering. Tidligere forsøk med kroppskamera i Oslo i 2015 ble ikke videreført, men erfaringer fra andre land og egen etat har ført til ny interesse.
22 dager siden
Rusorganisasjonen Preventio frykter at fast bevæpning av politiet vil føre til lavere terskel for våpenbruk, særlig mot rusavhengige og psykisk syke. De etterlyser kunnskap om at bevæpning øker tryggheten, og mener helsehjelp må prioriteres. Arbeiderpartiets støtte indikerer et flertall på Stortinget for fast bevæpning.
20 dager siden
En regelendring som trådte i kraft 8. april 2024, har ført til en betydelig økning i bruken av omvendt voldsalarm. Justis- og beredskapsministeren understreker at tiltaket redder liv og gir utsatte mulighet til å slippe å leve i frykt. Siden endringen har det blitt ilagt 291 omvendte voldsalarmer, hovedsakelig for brudd på besøksforbud. Tidligere måtte en dom foreligge før ileggelse, men nå kan påtalemyndigheten selv beslutte dette ved brudd eller mistanke om brudd på besøksforbud. Omvendt voldsalarm innebærer et geografisk forbud overvåket med fotlenke og GPS.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler politibetjent Emilie Søgnesands opplevelse av et skytedrama i 2020, der hun og flere kolleger ble beskutt. Hendelsen førte til traumer og har fått flere til å forlate operativ tjeneste. Artikkelen belyser også økende brutalitet i politiyrket og behovet for å se politifolk som sårbare mennesker. Den tar opp dilemmaet rundt politiets bruk av våpen, der målet er å skade minst mulig, men der dødelig makt noen ganger er nødvendig. En gisselaksjon i Stavanger i 2023 illustrerer dette, der politiet måtte skyte for å redde gisselet. Artikkelen understreker at politiet ofte må ta raske avgjørelser i livstruende situasjoner.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende politiske støtten for generell bevæpning av norsk politi. Tidligere har store hendelser ikke ført til endring, men nå ser det ut til at flere partier kan snu. Argumenter for bevæpning inkluderer økt kriminalitet og farligere situasjoner, mens motstandere frykter falsk trygghet. Politiets Fellesforbund og flere politimestre støtter bevæpning, og Senterpartiets holdning kan avgjøre om det blir flertall i Stortinget.
4 måneder siden
Siden andre verdenskrig har 12 politifolk blitt drept i tjeneste i Norge, den siste natt til lørdag i en skuddveksling på Klepp. I denne hendelsen døde både en politibetjent og en mistenkt. En kartlegging viser at minst 17 polititjenestepersoner har blitt truffet av skudd siden 1990, hvorav fem døde. Vold og trusler mot politiet oppleves som økende, selv om antall meldinger har gått litt ned. Dette har ført til en fornyet debatt om allmenn bevæpning av politiet, der flere mener det er nødvendig for å møte et økende trusselbilde. Politidirektoratet har anbefalt allmenn bevæpning, men politisk behandling av saken er fortsatt under vurdering.
2 måneder siden
Politiet i Ringsaker har beslaglagt et elektrosjokkvåpen fra en ungdom og siktet vedkommende for brudd på våpenloven. En annen ungdom har erkjent å ha produsert og solgt våpenet, og er også siktet. Politiet ser alvorlig på at slike våpen er i omløp i ungdomsmiljøer, da de kan skape frykt og brukes i straffbare handlinger. Politiet oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme på hva ungdommene deres har, da våpen kan være kamuflert som tilsynelatende uskyldige gjenstander. Politiet melder om at det er vanlig med slagvåpen, kniver og elektrosjokkvåpen i enkelte miljøer.