Artikkelen omhandler fordelingen av røde dager i de kommende årene, med fokus på 2025 som et gunstig år for fridager. Psykologspesialist Caroline Verdich fremhever viktigheten av disse dagene for mental helse og fellesskapsfølelse.
Artikkelen viser til at 2025 gir mange muligheter for lange helger, mens 2026 og 2027 vil ha færre røde dager på hverdager. Spesielt 2027 nevnes som et utfordrende år med flere sammenfallende helligdager og helgeplasserte julehelligdager.
Det advares mot at færre fridager kan føre til økt stress og dårligere helse, og viktigheten av å planlegge og balansere jobb og fritid understrekes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer de mange fridagene nordmenn kan forvente i 2025, med potensielt 138 dager fri inkludert helger, ferie og helligdager. Eldre over 60 år kan få ytterligere fem dager fri. Norge er blant landene med flest ferie- og fridager i verden. Artikkelen gir en oversikt over helligdager og inneklemte dager i 2025, med spesielt fokus på påsken som starter 12. april og mai måned med flere fridager. Det understrekes at religiøse helligdager er viktige for nordmenn, og at forsøk på å fjerne disse kan føre til politisk opprør. Artikkelen oppfordrer leserne til å planlegge ferieåret 2025.
4 måneder siden
I 2025 vil ni av tolv helligdager falle på ukedager, noe som gir flere fridager, men 17. mai faller på en lørdag, og dermed mister man en fridag sammenlignet med 2024. Det er også to inneklemte fredager i mai. Forskere understreker at kvaliteten på jobben og hverdagen er viktigere enn antall fridager, og at det er viktig å bruke fritiden til å lade batteriene. Norge har høy sysselsetting og relativt få arbeidstimer per uke sammenlignet med andre land, men det er ikke et mål at folk skal jobbe mest mulig.
4 måneder siden
I 2025 vil nordmenn ha én færre fridag sammenlignet med 2024, men likevel nyte godt av ni helligdager som faller på hverdager. Årets første arbeidsuke blir kort, med 1. nyttårsdag på en onsdag. Selv om 17. mai faller på en lørdag i 2025, vil en gjennomsnittsperson med 25 feriedager og vanlige helger få 138 dager fri. Det er også mulighet for å ta inneklemte dager i mai. Fagforbundet mener at færre fridager kan være positivt for bemanningen i helsesektoren. Skoleelevers vinterferie starter på ulike tidspunkter avhengig av region.
4 måneder siden
Artikkelen gir en oversikt over helligdager og ferier i 2025. Mens 2024 hadde mange helligdager som ga langhelger, ser det annerledes ut i 2025. 1. mai faller på en torsdag, noe som gir mulighet for en inneklemt fridag, mens 17. mai faller på en lørdag. Skoleferiene følger omtrent samme mønster som tidligere år, med vinterferie i slutten av februar/starten av mars, påskeferie i midten av april, og sommerferie rundt 20. juni. Julaften er på en onsdag, med påfølgende helligdager. Artikkelen nevner også at svenskene har fri på midtsommerdagen, mens danskenes grunnlovsdag ikke er en offisiell helligdag.
4 måneder siden
Artikkelen gir en oversikt over helligdager og ferier i 2025. Mens 2024 hadde mange helligdager som falt gunstig for langhelger, ser det annerledes ut i 2025. 1. mai faller på en torsdag, som gir mulighet for en langhelg. 17. mai faller på en lørdag, noe som betyr at skolebarna må på skolen denne dagen. Sommerferien starter rundt 20. juni. Julaften faller på en onsdag, noe som gir en langhelg med de påfølgende helligdagene. Artikkelen nevner også at Sverige har fri på midtsommerdagen, mens Danmark har grunnlovsdag 5. juni som fridag for mange.
4 måneder siden
Artikkelen gir en oversikt over helligdager og ferier i 2025. Mens 2024 hadde mange helligdager som falt gunstig for langhelger, ser det annerledes ut i 2025. 1. mai faller på en torsdag, noe som gir mulighet for en inneklemt fridag. Det samme gjelder Kristi himmelfartsdag. Skolenes sommerferie starter rundt 20. juni. Julaften faller på en onsdag, som betyr at de påfølgende torsdagen og fredagen er helligdager. Artikkelen nevner også at Sverige har fri på midtsommerdagen, og Danmark har grunnlovsdag som fridag, men ingen av disse er offisielle helligdager i Norge.
3 måneder siden
Artikkelen presenterer 25 tips for et bedre liv i 2025, med fokus på enkle og rimelige grep. Rådene inkluderer bruk av digitale hjelpemidler, pusteteknikker, naturopplevelser og endringer i tankesett. Eksperter innen friluftsliv, medisin, sosialantropologi og trening deler sine perspektiver på hvordan man kan redusere stress, forbedre relasjoner, øke hverdagsaktivitet og finne glede i hverdagen. Artikkelen understreker også viktigheten av søvn, kosthold, avkobling, relasjoner og regelmessig bevegelse for et balansert liv.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sykemeldingen grunnet psykisk uhelse, særlig blant unge, og presenterer et nytt forskningsprosjekt som tilbyr digital, jobbfokusert terapi. Prosjektet har som mål å hjelpe pasienter raskere tilbake i jobb og samtidig avlaste en presset helsetjeneste. Sykefråværet i Norge er høyt, og helsetjenestene er presset. Et eksempel er Henrik Skjørstad, som var sykemeldt i over ett år, men kom tilbake gjennom arbeidsprøving og ny utdanning. Han mener arbeidsfokusert terapi kan være nyttig for å finne ut hva som fungerer for den enkelte, men understreker viktigheten av individuell tilpasning.