Astronomer har oppdaget en supermassiv blazar, J0410-0139, som er den eldste av sitt slag. Blazaren har en masse tilsvarende 700 millioner soler og befinner seg i en galakse fra det tidlige universet, omtrent 800 millioner år etter Big Bang.
Radiobølgene fra objektet har reist i over 12,9 milliarder år før de nådde jorda, noe som er ny rekord. Funnet gir forskere et unikt innblikk i universets tidligste epoker og antyder at det eksisterte mange flere supermassive sorte hull på denne tiden.
Forskere planlegger nå å lete etter flere blazarer fra samme tidsepoke for å utvide vår forståelse av det tidlige universet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Forskere har oppdaget et mystisk radiosignal kalt FRB 20190208A fra en dverggalakse som ligger hele 7 milliarder lysår unna. Dette funnet utfordrer eksisterende teorier om raske radioutbrudd (FRB), som er kraftige, men kortvarige eksplosjoner av radiobølger. Tidligere oppdagelser inkluderer et signal sporet til en nøytronstjerne og et utbrudd i en galakse uten stjernedannelse. Disse oppdagelsene tvinger forskere til å revurdere opprinnelsen til FRB-er. Avansert teknologi, som CHIME-teleskopet, spiller en avgjørende rolle i å spore signalene, og fremtidige studier med James Webb-teleskopet er planlagt for å undersøke omgivelsene rundt disse utbruddene nærmere.
4 måneder siden
NASAs James Webb-romteleskop har tatt en rekke spektakulære bilder som gir forskere og rominteresserte nye innblikk i universets mysterier. Teleskopet, som ble lansert i 2021, gir mulighet til å se dypere og skarpere ut i universet enn tidligere. Bildene avslører detaljer om stjernedannelse, tåker og galakser, inkludert 'Kosmiske Klipper' i Carina-tåken og Krabbetåken. Observasjonene viser også tre belter rundt stjernen Fomalhaut, hvorav to er nye, samt en protostjerne i dannelse og en planetarisk tåke. Disse bildene gir en unik mulighet til å studere universets skjønnhet og kompleksitet.
12 dager siden
Forskere har gjort et potensielt historisk gjennombrudd i søket etter utenomjordisk liv ved hjelp av James Webb-teleskopet. De har funnet indikasjoner på mulig liv på planeten K2-18 b, som ligger 124 lysår unna. Forskerne har oppdaget gassene dimetylsulfid (DMS) og dimetyldisulfid (DMDS), som på jorden kun produseres av levende organismer. Planeten er 8,6 ganger større enn jorden og befinner seg i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, hvor flytende vann kan eksistere. Forskerne understreker at dette er en mulig biosignatur, men ber om forsiktighet i tolkningen av funnene. Gassene ble funnet i konsentrasjoner tusen ganger høyere enn i jordens atmosfære, noe som tyder på biologisk aktivitet. Flere observasjoner er nødvendige for å bekrefte funnene.
12 dager siden
Astronomer har med James Webb-teleskopet funnet spor etter gasser som kan indikere liv på planeten K2-18b, 124 lysår unna. Funnet regnes som et mulig gjennombrudd i søket etter utenomjordisk liv, men forskere understreker at resultatene må bekreftes. Planeten ligger i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, og forskere har identifisert dimetylsulfid, som på jorden kun produseres biologisk av marine mikroorganismer. K2-18b klassifiseres som en «hyceansk verden» med store hav og en hydrogenrik atmosfære, forhold som kan være gunstige for mikrobielt liv. Forskerne planlegger nå nye observasjoner for å bekrefte funnene.
12 dager siden
Astronomer har ved hjelp av James Webb-teleskopet oppdaget mulige tegn på liv på planeten K2-18b, som ligger 124 lysår unna. Funnene indikerer tilstedeværelse av gassen dimetylsulfid (DMS) i atmosfæren, som på jorden kun produseres av levende organismer. K2-18b er en såkalt «hyceansk verden» med store hav og en hydrogenrik atmosfære, noe som kan være gunstig for mikrobielt liv. Planeten ligger i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, noe som åpner for eksistensen av flytende vann. Forskerne understreker at funnene må bekreftes gjennom videre observasjoner for å utelukke andre ikke-biologiske forklaringer.
4 dager siden
Forskere ved Universitetet i Cambridge og NASA har brukt James Webb-romteleskopet til å analysere atmosfæren til eksoplaneten K2-18b, som ligger 120 lysår unna Jorden. De oppdaget store mengder metan, karbondioksid og mulig tilstedeværelse av dimetylsulfid (DMS), en gass som på Jorden kun produseres av mikroorganismer i havet. Dette kan være et av de mest lovende tegnene på utenomjordisk biologisk aktivitet, men forskerne understreker at funnet ikke er et bevis på liv ennå. K2-18b er en Hycean-planet med potensielt store hav og en atmosfære rik på hydrogen, plassert i den beboelige sonen rundt sin stjerne. Oppdagelsen gir en sjelden mulighet til å studere en beboelig planet utenfor solsystemet, men flere observasjoner er nødvendig for å bekrefte gassene og deres opprinnelse. Forskerne er forsiktige med å trekke konklusjoner, men ser optimistisk på fremtidige muligheter for å finne liv i universet.
2 måneder siden
Forskere har oppdaget byggesteiner for liv og spor av en eldgammel vannverden i prøver fra asteroiden Bennu. NASAs romfartøy Osiris-Rex samlet 122 gram materiale fra asteroiden, som befinner seg 334 millioner kilometer fra jorden. Prøvene inneholder rester fra solsystemets dannelse for 4,5 milliarder år siden, inkludert aminosyrer og deler av den genetiske koden. Funnene antyder at asteroider kan ha spilt en rolle i å bringe liv til jorden, og at Bennu en gang kan ha hatt et saltvannsmiljø. Analyser bekrefter at de organiske molekylene er ekte utenomjordisk materiale.
2 måneder siden
Forskere ved NASA har gjort et gjennombrudd i forutsigelsen av solstormer. De har oppdaget at koronale sløyfer i solens atmosfære sender ut flares flere timer før en solstorm inntreffer. Disse blussene kan gi et varsel på to til seks timer med en nøyaktighet på 60 til 80 prosent. Solstormer kan påvirke satellitter, astronauter og teknologi, og føre til forstyrrelser i radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Protonskurer fra solen kan være farlige for mennesker i verdensrommet, men stoppes av jordens magnetfelt og er ikke farlige for mennesker på jorden. De nye funnene kan gjøre fremtidige romferder tryggere ved å gi raskere advarsler.
1 måned siden
En fisker ved navn Kai Wårøy ble overrasket da han fant en stør i garnet sitt utenfor Lindesnes. Fisken, som veide 21,1 kilo, er en art som ikke har levd i Norge siden 1600-tallet. Støren er en eldgammel fiskeart som kan bli svært stor og gammel, og selve arten har eksistert i millioner av år. Fiskerfruen Sirevåg kjøpte fisken og stilte den ut før den ble solgt videre til Havforskningsinstituttet for videre undersøkelser. Forskere anser funnet som et positivt tegn, da det har vært gjort forsøk på å reintrodusere stør i europeiske elver etter at bestanden har sunket drastisk på grunn av habitatødeleggelser og ettertraktet kaviar.
17 dager siden
Forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn utenfor Taiwan, der de har funnet en 70 000 år gammel kjeve som tilhørte en denisovaner. Denisovanere er en utdødd menneskeart som tidligere kun er funnet i Sibir og Tibet. Funnet bekrefter at denisovanerne var utbredt over store deler av Øst-Asia. Kjeven ble funnet på havbunnen i Penghu-kanalen, et område som var en del av det asiatiske fastlandet under istiden. Analyser viser at denisovanere hadde kraftige kjever og store tenner, og at de kunne tilpasse seg ulike klimaer. Moderne mennesker i Sørøst-Asia og Oseania bærer fortsatt spor av denisovaner-DNA.