Høyre-representantene Peter Frølich og Stefan Heggelund foreslår et obligatorisk grunnkurs i militær motstand for alle 18-åringer, uavhengig av innkalling til førstegangstjeneste. Forslaget er en del av Høyres nye partiprogram.
I tillegg ønsker de et frivillig kurs for resten av befolkningen, med fokus på grunnleggende ferdigheter og overlevelse.
Målet er å styrke totalforsvaret, den nasjonale identiteten, fellesskapsfølelsen og forberede befolkningen mentalt på kriser og ytre trusler.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Høyre vedtok på sitt landsmøte et forslag om å tilby militærkurs til ungdom som ikke avtjener førstegangstjeneste. Peter Frølich, initiativtakeren bak forslaget, fremhever betydningen av forsvarsvilje og kunnskap om motstand, inspirert av inntrykk fra Ukraina. Kurset skal gi deltakerne ferdigheter i å overleve og yte motstand i krig og krisesituasjoner, med interesse for deltakelse fra organisasjoner som Reservistforbundet. Frølich argumenterer for at dette tiltaket er mer målrettet enn Arbeiderpartiets forslag om samfunnsplikt, da det fokuserer på å forberede befolkningen på de mest kritiske aspektene ved krisehåndtering.
1 måned siden
Landstillitsvalgt for soldatene ønsker å innføre undervisning om verneplikt i videregående skole, da mange ikke er klar over at den gjelder selv uten førstegangstjeneste. Vernepliktige kan innkalles i krise eller krig for å fylle stillinger eller bære våpen. Kunnskapsministeren støtter forslaget og oppfordrer skolene til å ta imot besøk fra Forsvaret. Forsvarsministeren understreker at verneplikten er en bærebjelke i forsvaret, og at ungdom må ha kunnskap om hva den innebærer i en krisesituasjon.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må forberede seg på krig og andre kriser, og at befolkningen må øke sin utholdenhet. Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke beredskapen, inkludert flere tilfluktsrom, økt siviltjeneste og et eierskapsregister for eiendom. Det er også foreslått at sivile kan bli kalt ut til arbeid i krig for å støtte forsvaret. Artikkelen understreker viktigheten av øvelser for å sikre at ledelsen er forberedt på kriser, og at det er nødvendig med tydelig kommunikasjon om truslene vi står overfor.
1 måned siden
I forkant av neste Nato-øvelse i 2026, foreslår politikere i nord å øve på evakuering av befolkningen. Bakgrunnen er økende bekymring for sikkerheten til sivile ved en eventuell russisk okkupasjon. Bardu-ordfører, Toralf Heimdal, understreker behovet for å trene på masseforflytning av ulike befolkningsgrupper. Forslaget støttes av Jørn Qviller, sjef for Finnmark landforsvar, som fremhever viktigheten av sivil beredskapstrening. Sør-Varanger-ordfører, Magnus Mæland, etterlyser også konkrete evakueringsplaner og påpeker at dette er en problemstilling som angår hele landet. Forsvaret signaliserer vilje til å bidra i planleggingsfasen, men understreker at det sivile totalforsvaret har hovedansvaret for gjennomføringen.
2 måneder siden
To profilerte Høyre-politikere, Mari Holm Lønseth og Peter Frølich, tar til orde for å øke maksstraffen i Norge fra 21 til 30 år. De mener at straffenivået bør heves, spesielt i alvorlige saker som drap, grov vold og overgrep mot barn. Lønseth understreker at hensynet til gjerningspersonen ikke bør være avgjørende. Et lignende forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet ble nedstemt i 2017, men Frølich mener det nå er et stemningsskifte i samfunnet som gjør det mulig å få gjennomslag for en økning. Forslaget skal behandles på Høyres landsmøte, hvor partiprogrammet for neste stortingsperiode vedtas.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen, som skal styrke Norges beredskap i møte med et endret verdensbilde. Meldingen omfatter både sivile og militære aspekter, og tar sikte på å forberede samfunnet på kriser og krig. Støre understreket at vi er inne i en ny epoke etter den kalde krigen, og at beredskap spiller en stadig viktigere rolle. Mehl beskrev planen som et veiskille, og at man må planlegge for en ny tid. Regjeringen vil gjeninnføre krav om bomberom i nye bygg og styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.
3 måneder siden
Regjeringen presenterer en ny stortingsmelding om totalberedskap, som markerer en ny retning for Norges kriseberedskap i en mer usikker verden. Meldingen inneholder flere forslag, blant annet å styrke Sivilforsvaret, gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg, og sørge for at alle kommuner har et beredskapsråd. Det foreslås også en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer i strategiske sektorer, samt tiltak for å styrke maritim sikkerhet og befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. I tillegg skal nasjonal matsikkerhet styrkes gjennom økt selvforsyning og beredskapslagring av korn. Den sivile evnen til å støtte alliert militær innsats skal også styrkes.
1 måned siden
Artikkelen følger rekrutter i Utdanningskompaniet under førstegangstjenesten i Nord-Norge, hvor de øver på både førstehjelp i strid og skarpskyting. Rekruttene drilles i realistiske scenarioer, inkludert å yte førstehjelp til skadde medsoldater under press. Samtidig gjennomføres skyteøvelser på lange avstander, hvor rekruttene oppnår gode resultater. Artikkelen belyser også regjeringens planer om å øke antallet vernepliktige i årene som kommer, samt rekrutters tanker rundt tjenesten og beredskap.
3 måneder siden
Regjeringen planlegger å styrke Sivilforsvaret ved å øke bemanningen med 4000 personer, fra 8000 til 12.000. Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl fremlegger en stortingsmelding om totalberedskap, der Sivilforsvaret prioriteres høyt. Mehl understreker at Sivilforsvaret er til stede over hele landet og kjenner lokale forhold. Målet er å forberede hele Norge på kriser og krig. Sivilforsvaret har som hovedansvar å beskytte sivilbefolkningen og fungere som en forsterkningsressurs for staten. Sjefen for Sivilforsvaret bekrefter at de 4000 ekstra personellene er i tråd med deres behov for økt dybde og utholdenhet.
1 måned siden
En ungdomsappell argumenterer for innføring av et pliktår for ungdommer som ikke avtjener førstegangstjenesten. Forslagsstilleren mener at disse ungdommene kan bidra i andre viktige samfunnsområder, som for eksempel eldreomsorgen, hvor det er stort behov for arbeidskraft. Argumentasjonen er forankret i et ønske om å styrke samfunnsansvaret, beredskapen og fellesskapsfølelsen blant unge, samt å avhjelpe mangelen på ressurser i kritiske sektorer. Det foreslås også at pliktåret skal inkludere opplæring i grunnleggende militære ferdigheter.