Antallet unge uføre i Norge har doblet seg det siste tiåret. Ulike beregninger viser store kostnader for staten og samfunnet.
Artikkelen handler om kostnadene ved at unge blir uføre i Norge. Antallet unge uføre under 30 år har doblet seg siden 2010-tallet og utgjør nå over 22 000 personer. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har varslet tiltak for å få flere unge i arbeid.
Samfunnsøkonom Martin Bech Holte hevder en ung ufør koster staten 30 millioner kroner i nåverdi. Nav anslår statens kostnad til 19. 5 millioner kroner basert på trygd og tapte skatteinntekter.
SSB beregner en øvre grense for statens kostnad til 17 millioner kroner. Forskjellene skyldes ulike antakelser om varighet lønnsnivå og hvilke kostnadselementer som inkluderes som for eksempel arbeidsgiveravgift dødvektstap og administrasjonskostnader.
Tonje Brenna
Martin Bech Holte
Wolfgang Wee
Ole Christian Lien
Anders Myhre
Nav
SSB
Arbeiderpartiet
McKinsey
Finansdepartementet
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd, en økning fra året før. Psykiske lidelser er en vanlig årsak, men utviklingsforstyrrelser er de vanligste diagnosene. En ung ufør mener høyt press i arbeidslivet bidrar til økningen, og etterlyser bedre tilrettelegging. Hun forteller at det er skambelagt å være ung og ufør, og at stønadene ligger på fattigdomsgrensen. Likevel forsøker hun å jobbe tilpasset sin helsetilstand, som mange andre uføre gjør.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
27 dager siden
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget vurderer å endre inntektsgrensen for uføretrygdede, slik at de kan tjene mer før trygden reduseres. Rødt har foreslått å øke grensen til 1G (124.028 kroner), noe som vil koste staten 742 millioner kroner årlig. I dag mottar uføretrygdede kun 19 kroner per 100-lapp tjent over grensen på 0,4 G (rett i underkant av 50.000 kroner). Komiteen har ikke blitt enige om en ny inntektsgrense, noe som skuffer Norges Handikapforbund, som oppfordrer partiene til å finne en løsning før avstemningen i Stortinget 29. april.
8 dager siden
Erna Solberg erkjenner at verken Høyre eller Ap har lykkes i å redusere antallet uføretrygdede i Norge. Hun lover en ny, omfattende aktivitets- og arbeidsreform som skal bremse veksten i uføretrygd, spesielt blant unge under 30 år. Solberg foreslår at unge i hovedsak ikke skal uføretrygdes med mindre det foreligger helt åpenbare unntak, og ønsker å innføre en arbeidsrettet ytelse som ikke baseres på diagnoser. Hun kritiserer NAV-systemet for å ha for stort fokus på sykdom fremfor arbeidsevne, og mener mange uføre kan jobbe noe med riktig tilrettelegging. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna støtter behovet for tiltak som gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd. Rødts Mímir Kristjánsson kritiserer Solbergs forslag som et angrep på de sykeste. Solberg understreker at reformen vil ta tid, men at målet er å få flere uføre i aktivitet og arbeid.
14 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i uføretrygdede i Norge, særlig blant unge i Vestfold og Telemark. Samtidig jobber flere som mottar uføretrygd ved siden av, noe som anses som positivt for å unngå utenforskap. Madelén Samuelsen, en ung ufør, bidrar som frivillig i Røde Kors og opplever glede og mestring gjennom dette. Røde Kors fremhever betydningen av tilrettelegging og tilpasning for å inkludere uføre i arbeidslivet og understreker at frivillige som Madelén er avgjørende for å opprettholde tilbudet til ungdom.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler problemet med at mange pasienter ikke møter opp til avtalte legetimer, noe som fører til store kostnader og lengre ventelister. I fjor uteble 320.000 nordmenn fra sine timer, og betalte over en halv milliard kroner i gebyr. Gebyret for å ikke møte har økt gradvis, og er nå på 1612 kroner for somatiske timer. Helse Nord har den høyeste andelen uteblivelser, og tapte 33.000 timer i fjor. Uteblivelser fører til at andre pasienter må vente lenger, og svekker sykehusenes økonomi. SMS-varsling har hjulpet noe, men problemet er fortsatt betydelig. Unge voksne mellom 31 og 35 år er gruppen med flest uteblivelser.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
5 dager siden
Regjeringens fødeutvalg har publisert en rapport som viser en nedgang i fødselstallene i Norge, spesielt blant unge i 20-årene. Utvalget foreslår økonomiske tiltak som dobbel barnetrygd for foreldre under 30 år og økt stipend for studentforeldre for å motvirke denne trenden, med mål om å øke antall fødsler med rundt 800 årlig. Artikkelen fremhever at økonomiske insentiver alene kanskje ikke er nok, og peker på «fertilitets-influencere» som Sophie Elise og unge kjendiser som får barn tidlig, som potensielle rollemodeller som kan påvirke holdninger til barnefødsler. Den norske likestillingspolitikken kan paradoksalt nok føre til at folk utsetter å få barn, da permisjonspenger øker med alder og etablering i jobb. Debatten om fertilitet er kompleks og polarisert, med økonomi, kultur, personlige valg og kunnskap om fertilitet som sentrale temaer. Utvalget understreker behovet for bedre informasjon og målrettede tiltak for unge for å snu utviklingen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den økende andelen unge uføretrygdede i Norge, spesielt de med psykiske diagnoser. Den forteller historiene om Paul og Benedikte, som begge har klart å komme seg ut av trygdestatistikken og inn i arbeidslivet. Paul ble ansatt i IT-selskapet Sicra etter at daglig leder leste om han i en artikkel, mens Benedikte fikk jobb ved Nordlandssykehuset gjennom prosjektet «Heilt Med». Begge fremhever viktigheten av tillit, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø for å lykkes. Artikkelen understreker også at mange unge uføre kan delta i arbeidslivet med riktig oppfølging og at bedrifter som ansetter personer med utfordringer bidrar til et mer inkluderende samfunn.