Antallet drap i Norge har vært høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene, med 37 drap hittil i 2024. Eksperter understreker at selv om det er en økning, er det ikke grunnlag for å kalle det en drapsbølge.
Psykologspesialist Pål Grøndahl påpeker at en økning over to år ikke er nok til å fastslå en trend, og at Norge fortsatt er et fredelig land sammenlignet med andre. Partnerdrap utgjør en betydelig andel av drapene, men det er ikke en uvanlig forekomst.
Det er heller ingen klar sammenheng mellom mørketid/høytid og antall drap. Tidligere partnervold er en dokumentert risikofaktor, og mange ofre har hatt kontakt med hjelpeapparatet i forkant av drapet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
I 2024 ble 37 personer drept i Norge, hvorav 24 ble drept av noen de hadde en nær relasjon til. Dette utgjør 65 prosent av drapsofrene og er høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Antallet drap var høyere enn normalt, med et gjennomsnitt på 28 drepte per år de siste ti årene. Det var en økning i andelen kvinnelige ofre, som utgjorde 57 prosent av de drepte. Skytevåpen ble brukt i flere drap, inkludert to trippeldrap. De fleste drapene skjedde i private hjem, og få drap var knyttet til kriminelle miljøer. Alle drapene i 2024 anses som oppklart.
3 måneder siden
I 2024 ble 37 personer drept i Norge, hvorav 24 ble drept av en nærstående, en betydelig økning fra tidligere år. Øst politidistrikt var spesielt hardt rammet, med nesten en fjerdedel av drapene, inkludert et trippeldrap i Nes der en politiansatt ble drept. Denne saken preget distriktet sterkt. Kripos melder om en bekymringsfull tendens med økning i drap i nære relasjoner, ofte med forutgående voldshistorie. Flere drapssaker involverte barn, noe som er svært belastende for politiet. Politiet har også opplevd flere alvorlige hendelser, inkludert drap på egne ansatte, men har rutiner for å håndtere slike traumer.
4 måneder siden
En kvinne ble drept i Gjerdrum, og hennes ektemann er pågrepet for drap og drapsforsøk på deres datter. Psykolog Pål Grøndahl forklarer at familiedrap ofte skjer i forbindelse med en krise, og at det er vanskelig å forutse disse da gjerningspersonene ofte ikke har tidligere voldshistorikk. Han understreker viktigheten av forebygging og tilgang til hjelpetjenester. Psykolog Gertrud Sofie Hafstad påpeker at julehøytiden kan forverre problemer i familier med vold. Artikkelen skiller mellom partnerdrap, som ofte har varselsignaler, og familiedrap, der slike tegn ofte mangler. Grøndahl avviser også en smitteeffekt av drap.
21 dager siden
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer om 727 registrerte selvmord i Norge i 2024, fordelt på 535 menn og 192 kvinner. Halvparten av de som tok sitt eget liv var under 47 år. Selvmordsraten har økt til 13,2 per 100.000 innbyggere, som er den høyeste siden årtusenskiftet, men tilsvarende nivå som i 2018 og 2023. FHI påpeker at dette indikerer en fortsettelse av den svakt økende trenden i selvmordstall de siste årene.
21 dager siden
Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret viser en økning i selvmord i 2024, med 727 registrerte tilfeller. Dette er det høyeste tallet siden 1988. Halvparten av de som tar selvmord er under 47 år. Samtidig er kreft fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge, selv om andelen som dør av kreft synker. Det er en nedgang i narkotikarelaterte dødsfall sammenlignet med fjoråret, mens alkoholrelaterte dødsfall har steget noe siden før pandemien, men ligger lavere enn i 2023. Totalt døde 44 155 personer i Norge i 2024, hvorav de fleste dødsfall skyldtes sykdom.
21 dager siden
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at 727 personer tok sitt eget liv i Norge i 2024, en økning fra året før. Dette gir en selvmordsrate på 13,2, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Halvparten av de som begikk selvmord var under 47 år, men selvmordsraten har økt mest blant eldre. Kirkens SOS mottok 280 000 henvendelser fra mennesker i livskriser, hvorav 23 000 samtaler omhandlet selvmordstanker. Menn utgjør majoriteten av de som tar selvmord, og antallet øker i alle aldersgrupper over 30 år. Geografisk sett er selvmordsraten høyere i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold.
1 måned siden
Kriminalitetstallene i Sør-Vest politidistrikt viser en økning i antall anmeldte saker etter pandemien. Spesielt bekymringsfullt er en kraftig økning i antall drapsforsøk, som har steget fra fire i 2023 til tretten i 2024. Antallet drap er det samme som i fjor. Det er også en økning i anmeldelser for brudd på besøksforbud og mishandling i nære relasjoner med kroppskrenkelse. Politiet prioriterer disse sakene høyt, men understreker at de er krevende å etterforske. Det er foreløpig ukjent om økningen i mishandling i nære relasjoner skyldes en reell økning eller økt politiinnsats.
3 måneder siden
Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller uttrykker bekymring over en økning i antall drap begått av psykisk syke, og peker på en sammenheng med reduksjonen i psykiatriske sengeplasser. En aktuell rettssak omhandler en kvinne som drepte sin far, til tross for å ha vært under tvangsbehandling. Kvinnen hadde en lang historikk i psykiatrien, og det ble vurdert tvangsinnleggelse kort tid før drapet. Klinikksjefer i sikkerhetspsykiatrien melder om presset kapasitet og at situasjonen er uendret siden 2023. Statsforvalteren fant mangler i oppfølgingen av kvinnen, men konkluderte med at det ikke var grunnlag for straffbare forhold. Saken har ført til en tilsynssak mot Nydalen DPS.
3 måneder siden
En statsadvokat mener det er en sammenheng mellom reduksjon i psykiatriske sengeplasser og en økning i antall drap og drapsforsøk begått av psykisk syke. Antallet sengeplasser har gått ned med 38 prosent fra 2002 til 2020, mens antall drap og drapsforsøk begått av psykisk syke har økt med 53 prosent i perioden 2018-2021 sammenlignet med 2014-2017. Flere klinikker i sikkerhetspsykiatrien opplever presset kapasitet, og situasjonen er uendret i 2025. Statsadvokaten mener det er for få sengeplasser i dag.
2 måneder siden
I 2024 har vold og trusler mot lærere og skoleansatte i Oslo nådd et rekordhøyt nivå, med 7835 registrerte hendelser. Utdanningsetaten i Oslo presenterte statistikken som viser en økning fra tidligere år, der assistenter i skole og AKS er mest utsatt. Utdanningsforbundet mener dette delvis skyldes bedre rapportering, men understreker at mange ansatte ikke tør å stå frem. En lærer deler sine erfaringer med vold i en spesialklasse og behovet for bedre verktøy for å håndtere slike situasjoner. Tiltak som obligatorisk kursing er iverksatt, men utviklingen gjenspeiler en samfunnstrend som også påvirker skolen.