Norsk forsvarsindustri opplever økt etterspørsel, men hindres av mangel på langsiktige kontrakter og forutsigbar finansiering. Politikere fra Venstre og Høyre ønsker hurtigspor for anskaffelser, da de mener dagens regelverk er foreldet.
Samtidig er Forsvarets langtidsplan under press, og det hevdes at den krever mer finansiering enn de bevilgede 611 milliardene for å møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.
Forsvarsdepartementet har erkjent behovet for å revidere planen og prioritere ressurser for å sikre nødvendige investeringer og møte de nye utfordringene.
1 måned siden
Norsk forsvarsindustri og stortingspolitikere møttes for å diskutere hvordan beredskap og forsvarsevne kan styrkes. Forsvarsindustrien rapporterer om stor økning i etterspørselen, men mangler langsiktige kontrakter for å kunne investere. En undersøkelse viser at mangel på forutsigbarhet og finansiering er betydelige hindringer. Politikere fra Venstre og Høyre ønsker hurtigspor for anskaffelser og mener at dagens regelverk er foreldet. De understreker behovet for å rydde opp i systemet for å sikre raskere oppskalering av forsvarskapasiteten.
1 måned siden
Selv om Stortinget har vedtatt en omfattende langtidsplan for Forsvaret, hevder en Høyre-politiker og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at det vil kreves betydelig mer finansiering enn de allerede bevilgede 611 milliardene. Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa fører til økte kostnader og potensielle leveringsvansker. Norske forsvarsbedrifter opplever økt etterspørsel og utvider produksjonen. Forsvarsdepartementet har erkjent behovet for å revidere planen og prioritere ressurser for å møte de nye utfordringene. For å sikre nødvendige investeringer er det behov for langsiktige kontrakter og tydelige prioriteringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Selv om Stortinget har vedtatt en omfattende langtidsplan for Forsvaret, hevder en Høyre-politiker og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at det vil kreves betydelig mer finansiering enn de allerede bevilgede 611 milliardene. Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa fører til økte kostnader og potensielle leveringsvansker. Norske forsvarsbedrifter opplever økt etterspørsel og utvider produksjonen. Forsvarsdepartementet har erkjent behovet for å revidere planen og prioritere ressurser for å møte de nye utfordringene. For å sikre nødvendige investeringer er det behov for langsiktige kontrakter og tydelige prioriteringer.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttrykker bekymring for at Norge er i ferd med å gjenta tidligere feilgrep ved å prioritere investeringer i nytt materiell fremfor drift og vedlikehold av Forsvaret. Diesen mener den planlagte investeringsandelen er for høy og kritiserer politikernes fokus på nyanskaffelser. Han stiller også spørsmål ved etableringen av en ny brigade i Sør-Norge. Forsvarsdepartementet svarer at situasjonen krever rask opprustning og at de prioriterer både drift og investeringer. De understreker også at engasjement rundt satsingen på Forsvaret er positivt.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
10 dager siden
Chemring Nobel, en norsk produsent av høyeksplosiver, opplever økt etterspørsel på grunn av geopolitiske spenninger og økte forsvarsbudsjetter. Selskapet er en viktig leverandør til Nato og Ukraina, og utvider nå produksjonen for å møte behovet. Utfordringer i verdikjeden og begrenset produksjonskapasitet skaper bekymring. Høyre har foreslått tiltak i Stortinget for å øke produksjonen raskere, blant annet ved å gi økonomiske garantier og sikre tilgang til strøm. Forsvarsdepartementet vurderer også lokasjon for et nytt produksjonsanlegg som vil mangedoble kapasiteten innen 2030.
1 måned siden
To tidligere forsvarssjefer, Harald Sunde og Sverre Diesen, kritiserer langtidsplanen for Forsvaret for å være for treg og ikke tilpasset den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Sunde etterlyser et hurtigspor for anskaffelser, og understreker viktigheten av samarbeid med europeiske partnere. Diesen prioriterer luftvern for å beskytte kampflybasene, og uttrykker bekymring for USAs pålitelighet som alliert. Han mener Europa må forberede seg på å bygge et forsvar uavhengig av USA. Statsminister Jonas Gahr Støre påpeker at Norge allerede har økt forsvarsbudsjettet betydelig, og at utfordringen nå er å fylle planen med nok utstyr og personell.
2 måneder siden
En forsker fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) uttrykker bekymring over tempoet i opprustningen av det norske Forsvaret, til tross for langtidsplanen vedtatt i Stortinget. Forskeren understreker behovet for raskt å bygge opp ammunisjon, lager og missiler, og påpeker svakheter i dagens forsvar, inkludert mangler i beholdningen av essensielt materiell og vedlikeholdskapasitet. Selv om langtidsplanen innebærer en betydelig økonomisk satsing, mener forskeren at den er forsinket og underfinansiert. Forsvarssjefen understreker at Norge må støtte Ukraina og jobbe tettere med industrien for å tette gapene i Forsvaret. Statsministeren understreker at det ville vært ansvarsløst å ikke forberede seg.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å øke Norges økonomiske støtte til Ukraina til 85 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg møtte de parlamentariske lederne for å diskutere bidraget. Støtten skal brukes til å styrke Ukrainas forsvar, inkludert luftvern og artilleri, samt støtte landets egen forsvarsindustri. Støre understreker at dette er i Norges sikkerhetsinteresse og vil bidra til europeiske fredsplaner. Stoltenberg forsikrer at økningen er innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Bakgrunnen for økningen er den alvorlige sikkerhetssituasjonen og at USA har stanset militærhjelp og etterretningsdeling med Ukraina.