En person deler sin livslange kamp med ekstrem kresenhet. Problemet viste seg senere å være spiseforstyrrelsen ARFID.
Artikkelen beskriver forfatterens personlige erfaring med en alvorlig spiseforstyrrelse som startet i barndommen. Vedkommende utviklet en intens frykt for fremmede matvarer, noe som førte til et svært begrenset kosthold.
Dette påvirket sosialt liv og førte til isolasjon og bekymring fra foreldre. Til tross for forsøk på å søke hjelp, ble vanskene lenge misforstått som vanlig kresenhet eller slanking, blant annet av helsesykepleiere og BUP.
Først senere fikk personen diagnosen ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder), en spiseforstyrrelse som ikke handler om kroppsbilde, men om begrenset inntak grunnet frykt eller manglende interesse. Diagnosen ga en forklaring og lettelse, og åpenhet rundt tilstanden har hjulpet personen med å redusere skam og få støtte fra omgivelsene.
BUP
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelforfatteren deler sin personlige historie om hvordan han utviklet en spiseforstyrrelse i tenårene etter å ha opplevd mobbing og sorg. Han beskriver hvordan han mistet kontroll over mat og trening, og hvordan komplimenter for vekttap forverret situasjonen. En lærer så at han ikke hadde det bra, og ga han et trygt rom til å være ærlig. Dette ble et vendepunkt, og han fikk hjelp av psykolog. Forfatteren understreker at livet handler om mer enn mat og kropp, og at det er viktig å oppsøke glede og snakke med andre. Han oppfordrer også lesere til å tørre å spørre andre om hvordan de har det, da mange sliter i stillhet.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren forteller om sitt usunne forhold til mat og kropp etter å ha bestemt seg for å stille i en fitnesskonkurranse. Han beskriver hvordan fokuset på muskler, kalorier og fettprosent tok over livet hans, og førte til stress, nedstemthet og isolasjon. Til tross for komplimenter for sin disiplin, følte han seg aldri bra nok. Et vendepunkt kom da han overhørte en kollega snakke om et avslappet forhold til mat, noe som inspirerte ham til å ta tilbake kontrollen. Han oppfordrer nå til å snakke mer om spiseforstyrrelser blant gutter og være forsiktig med ukritisk heiarop.
9 dager siden
I denne artikkelen deler en kvinne sin personlige historie om å leve med udiagnostisert autisme i 39 år. Hun beskriver en konstant følelse av å være annerledes, utenfor og mislykket, samt utfordringer med å passe inn i samfunnet og arbeidslivet. Manglende kunnskap om autisme førte til feildiagnoser og vanskeligheter med å finne sin plass. Da hun endelig fikk diagnosen, opplevde hun en ny forståelse av seg selv, økt selvrespekt og en aksept for sine begrensninger. Hun avslutter med å reflektere over viktigheten av inkludering og selvaksept, og beskriver seg selv som en «helt kurant autist».
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Selmas kamp mot en spiseforstyrrelse som utviklet seg i forbindelse med overgangen til videregående skole. Sykdommen preget hele familien, og spesielt lillebroren Laurits følte et stort ansvar for å få Selma til å spise. Måltidene ble en arena for konflikter og frustrasjon. Artikkelen belyser også den økende forekomsten av spiseforstyrrelser og viktigheten av familiebasert terapi. Selmas historie understreker betydningen av åpenhet og støtte fra familien i kampen mot spiseforstyrrelser, og hvordan dette bidro til hennes bedring.
4 måneder siden
Den svenske artisten Benjamin Ingrosso (27) forteller åpent om sine spiseforstyrrelser i en podkast. Han har slitt med dette siden barndommen, etter å ha fått kommentarer om at han var lubben og lav. Som 12-13-åring gikk han drastisk ned i vekt, noe som førte til økt popularitet, men også forsterket problemene. Ingrosso innrømmer at kroppsbildet fortsatt påvirker hverdagen hans, inkludert kosthold og trening. Han jobber nå med å finne trygghet i seg selv som artist, og mener at musikken er viktigere enn utseendet. Hans søster, Bianca Ingrosso, har også vært åpen om sine problemer med bulimi.
4 måneder siden
Helle Jenssen opplevde ensomhet og frykt for å knytte seg til andre, etter en vanskelig barndom med mobbing. En undersøkelse viser at ensomhet er et økende problem, særlig blant unge. Helle tok grep ved å bruke vennskapsappen Venn, som hjalp henne med å overvinne frykten for avvisning og knytte nye vennskap. Forskning viser at ensomhet kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, og at digital teknologi kan være et nyttig verktøy for å skape sosiale relasjoner. Helle har i dag det bra og føler hun er på et godt sted i livet.
3 måneder siden
Astrid Smeplass, kjent fra «Idol» og som en av Norges største popartister, åpner seg i «Hver gang vi møtes» om den vanskelige tiden etter sin deltakelse i sangkonkurransen. Hun forteller om en brå overgang fra rampelyset til hverdagen, som førte til en følelse av meningsløshet, spiseforstyrrelser, søvnproblemer og isolasjon. Dette resulterte i dårlige skoleprestasjoner og en skriftlig advarsel. Etter en samtale med moren, begynte hun å komme seg, og fikk tillatelse til å satse på musikken. Smeplass beskriver deltakelsen i programmet som en personlig og tårevåt opplevelse, men også en mulighet til å reflektere over sin egen reise.
4 måneder siden
Leah Støren (20) opplevde et stort press om å være perfekt i ungdomstiden, noe som førte til en alvorlig spiseforstyrrelse. Hun følte at hun måtte opprettholde en fasade som «flink jente», noe som resulterte i at hun utviklet en spiseforstyrrelse som et rop om hjelp. Moren hennes følte seg maktesløs mens hun så datteren bli sykere. Åpenhet og ærlighet mellom mor og datter, samt riktig hjelp fra en psykiater som tillot henne å trene, ble avgjørende for Leahs bedring. Hun fant glede i crossfit, og i dag ønsker hun å hjelpe andre med lignende erfaringer.
1 måned siden
Øyvind Rørås (42) fra Kongsberg forteller om sin kroniske ensomhet og vansker med å knytte vennskap gjennom livet. Han beskriver en oppvekst preget av få venner og en følelse av skam rundt sin ensomhet. Etter et samlivsbrudd for tre år siden, opplevde han en dyp depresjon. Psykologspesialist Jørgen Flor forklarer at ensomhet kan føre til alvorlige helseproblemer. Rørås søkte hjelp og begynte å utfordre sin sosiale angst. Etter å ha delt sin historie i media, har han fått positiv respons, gjenopptatt kontakt med sin far, og blitt invitert med på hockeykamper, noe som har bidratt til å bryte isolasjonen. Psykologen anbefaler å finne arenaer for fellesskap gjennom aktiviteter og frivillig arbeid.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer nedbyggingen av spesialiserte behandlingstilbud innen psykisk helse og rus. Den fremhever at mange mennesker i krise møter stengte dører og lange ventelister, selv om behovet for hjelp øker. Forfatteren deler personlige erfaringer med anoreksi og understreker viktigheten av spesialiserte enheter. Artikkelen peker på at pakkeforløp og effektivisering ikke kan erstatte helhetlig omsorg. Det argumenteres for at ressurser må settes inn for å bevare spesialiserte behandlingstilbud, og at mennesker i nød skal møtes med forståelse og kompetanse.