Artikkelforfatteren argumenterer for at det bør innføres inngangspenger for å delta i gudstjenester og andre religiøse arrangementer. Dette begrunnes med at mange nordmenn ikke er religiøse, men likevel betaler for religiøse samfunn gjennom skatteseddelen.
Det påpekes at Den norske kirke har mange medlemmer som ikke er personlig kristne, og at medlemslister kan være unøyaktige. Forfatteren mener at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn bør avvikles, og at disse samfunnene selv bør finansiere sin virksomhet.
Samtidig anerkjennes behovet for å vedlikeholde kirker som kulturminner, noe staten allerede har avsatt midler til. Det konkluderes med at det er rimelig at de som utøver religion selv betaler for det.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
25 dager siden
Artikkelen argumenterer for at den statlig finansierte «frivillige sektoren» i Norge i stor grad har blitt en «ufrivillig sektor». Forfatteren viser til at organisasjoner som «Frivillighet Norge», Miljøagentene, Natur og Ungdom og Human-Etisk Forbund er avhengige av skattepenger. Det hevdes at statlig styring av midler fører til at ressurser havner der staten ønsker, og at dette skaper en kunstig form for frivillighet. Klimatoppmøter og kulturlivet trekkes frem som eksempler der skattefinansiering brukes til å fremme bestemte politiske mål. Oljefondet bidrar til å opprettholde denne «ufrivillige sektoren», og forfatteren argumenterer for at en reduksjon i statlig støtte kan frigjøre arbeidskraft til sektorer som helsevesenet og forsvaret.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester. Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen. Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
3 måneder siden
Åste Dokka, teolog og kommentator, argumenterer for at det er akseptabelt å være «litt kristen» og at Den norske kirke bør anerkjenne de mange medlemmene som ikke er fullt engasjerte. Hun kritiserer kirken for å ikke ha gjort nok for å inkludere denne gruppen, og mener at de står i en skvis mellom ateister og ivrige kirkegjengere. Dokka ser en økende interesse for konservative verdier og kristendom blant unge menn, men tror dette handler mer om politikk og posering enn dyp tro. Hun har skrevet en bok for å anerkjenne de som er «litt kristne» og ønsker at de skal kunne si det med stolthet. En undersøkelse viser at mange medlemmer er åpne for tro, men ikke nødvendigvis aktive i kirken.
27 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende turismen i Norge og dens negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn og offentlige tjenester. Forfatterne kritiserer mangelen på bærekraftig reiselivspolitikk og etterlyser tiltak som kan styre næringen bedre. De foreslår blant annet innføring av turistskatt eller grunnrenteskatt, styrking av kommunene og nasjonalparkene, samt økt forskning på turismens konsekvenser. Artikkelen argumenterer for at reiselivet må ta ansvar for de kostnadene de påfører samfunnet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, for å sikre en mer bærekraftig utvikling.
21 dager siden
Artikkelen tar utgangspunkt i Dag Solstads bisettelse i Oslo domkirke og stiller spørsmål ved hvorfor erklærte kommunister og ateister velger kirkelig gravferd. Forfatteren påpeker kommunismens historiske motstand mot religion og undrer seg over om kirken er i ferd med å bli et samfunnshus som åpner for ulike arrangementer. Han viser til tidligere kritikk han mottok for å ha forrettet en bisettelse av en ikke-troende, og etterlyser en refleksjon fra kirkens lederskap rundt denne utviklingen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.