Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester.
Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen.
Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at kong Harald er en samlende figur i en turbulent tid, og at det ikke er en løsning å avsette ham og innføre republikk. Til tross for synkende oppslutning om kongehuset og kritikk rundt enkeltsaker, fremheves kongens evne til å samle folket, spesielt i vanskelige perioder. Det påpekes at et statsoverhode vil koste penger uansett styreform, og at kongehuset utfører et viktig arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Monarkiet ses som en forlengelse av demokratiet, og dets eksistens avhenger av folkets tillit.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at venstresiden må engasjere seg i kampen mot offentlig sløsing, og ikke la høyresiden ha monopol på dette temaet. Det påpekes at det er en ubalanse mellom en rik stat og underfinansierte velferdstjenester, og at det sløses med ressurser både i privat og offentlig sektor. Artikkelen foreslår konkrete tiltak for å redusere sløsing, som å unngå prestisjeprosjekter, revurdere støttepakker til næringslivet, kutte i antall ledere i offentlig sektor, redusere kjøp av private tjenester og kutte i kontroll og rapportering. Målet er å frigjøre ressurser til velferd og rettferdighet.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan det norske kongehuset har opplevd en rekke skandaler og kontroverser i 2024, noe som har ført til svekket tillit i befolkningen. Spesielt Marius Borg Høibys straffeforfølgelse har påvirket kongehusets omdømme negativt. I kontrast til dette står prinsesse Ingrid Alexandra, som ikke er rammet av skandalene og har bred støtte. Artikkelen argumenterer for at kongehuset bør øke hennes synlighet og forberede henne på større oppgaver, da hun anses som en viktig ressurs i en vanskelig tid. Kongehuset er i en prekær situasjon med en aldrende konge, en kronprinsesse med kronisk sykdom og en prinsesse som har diskvalifisert seg selv.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider. Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet. Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens forslag om Norgespris på strøm, og hevder det er et dårlig forslag som vil koste staten dyrt. Det blir hevdet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det vil føre til overforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forfatteren understreker at strøm er en livsnødvendighet i Norge, og at regjeringen bør reforhandle kraftavtalene med EU for å sikre stabilitet og lave kostnader. Som et alternativ til Norgespris, foreslås det å betale tilbake kraftprofitten til det norske folk i form av skattelettelser.