Artikkelen argumenterer for at venstresiden må engasjere seg i kampen mot offentlig sløsing, og ikke la høyresiden ha monopol på dette temaet. Det påpekes at det er en ubalanse mellom en rik stat og underfinansierte velferdstjenester, og at det sløses med ressurser både i privat og offentlig sektor.
Artikkelen foreslår konkrete tiltak for å redusere sløsing, som å unngå prestisjeprosjekter, revurdere støttepakker til næringslivet, kutte i antall ledere i offentlig sektor, redusere kjøp av private tjenester og kutte i kontroll og rapportering.
Målet er å frigjøre ressurser til velferd og rettferdighet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Høyre mener venstresiden slår alarm hver gang det foreslås innsparinger i staten, og viser til at offentlige utgifter i Norge er høyere enn i andre land uten at tjenestene er bedre. De kritiserer Støre-regjeringen for å reversere tidligere reformer som var ment å effektivisere offentlig sektor, og fremhever Høyres egne forslag om utgiftsreduksjoner og omprioriteringer for å redusere skattene og forbedre tjenestene. Høyres representant argumenterer for at deres politikk vil føre til økt produktivitet og verdiskaping, i motsetning til Rødts politikk som de mener vil svekke økonomien.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer Høyre-folk som ønsker å fjerne formuesskatten og kutte i sykelønnen. Forfatteren argumenterer for at en debatt om formuesskatten lett kan bli en hengemyr med fokus på nullskatteytende arvinger. Kutt i sykelønn kan ramme lavtlønte hardere enn statsansatte, og forfatteren påpeker at mange i den snakkende klassen ikke forstår hva egenmelding og sykemelding innebærer. Artikkelen tar til orde for varige kompromisser og konsensus i politikken, og kritiserer lettvint retorikk.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for syv endringer som bør gjennomføres etter stortingsvalget i 2025, med et sterkt fokus på å erstatte den sittende regjeringen. Hovedpunktene inkluderer en ny energipolitikk for å redusere strømprisene og avhengigheten av utlandet, stoppe subsidier til havvind og andre grønne prosjekter som batterifabrikker, styrke forsvaret med moderne teknologi, endre næringspolitikken for å beholde verdiskapning i Norge, kutte utgifter til sykelønn og uføretrygd, og endre utenrikspolitikken for å bedre ivareta Norges interesser. Artikkelen kritiserer den nåværende regjeringens politikk på flere områder og argumenterer for en helomvending.