Sykelønnskutt skaper klasseskille mellom grupper

Nettavisen

695 ord

økonomi og næringsliv

2 måneder siden

Les artikkelen på Nettavisen

Hovedpunkter

NHO-ansatte har avtalefestet full lønn under sykdom, uavhengig av politiske beslutninger om sykelønnskutt.
Stortingsrepresentanter har full lønn under sykdom i fire år, en ordning som er betydelig bedre enn for vanlige arbeidstakere.
Forslag om å kutte i politikernes sykelønn ble nedstemt av partier som ønsker å kutte i sykelønnen til vanlige folk.
Omtrent en tredjedel av arbeidsstyrken har tariffestet full sykelønn, noe som skaper et klasseskille ved eventuelle kutt.
Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten i arbeidslivet.

Vurderinger (AI)

Opplysendende8

Dybde7

Positivitet3

Anbefaling9

Sammendrag

Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.

Liknende artikler

Nettavisen logo nettavisen.no

3 måneder siden

Sykelønnskutt rammer LO-medlemmer hardest

Artikkelen omhandler den potensielle konflikten rundt sykelønnsordningen i Norge. LO reagerte sterkt på at NHO forsøkte å forhandle med andre arbeidstakerorganisasjoner om en ny IA-avtale, da LO ønsker å beholde full lønn under sykdom. Et eventuelt sykelønnskutt vil ramme lavtlønte LO-medlemmer hardest, da høytlønte ofte har tariffavtaler som sikrer full lønn. Dette skaper en urettferdig situasjon der de som trenger sykelønnen mest, risikerer lønnskutt. Forfatteren mener at en endring i sykelønnsordningen kan føre til streik fra LO og at en slik endring vil øke ulikhetene i samfunnet. Han foreslår en differensiert ordning som tar hensyn til inntekt.

TV2 logo tv2.no

2 måneder siden

Kritikk mot NHO og Frp forslag om sykelønn

Artikkelen kritiserer NHO og Frps forslag om å endre sykelønnsordningen, og hevder at dette vil ramme lavtlønte i praktiske yrker. Forfatteren, som selv har erfaring fra serveringsbransjen, frykter at retten til sykepenger vil bli et privilegium for de med trygge jobber og gode avtaler. Små bedrifter vil trolig ikke ha råd til å tilby full lønn ved sykdom, noe som kan føre til økte klasseskiller i arbeidslivet. Artikkelen argumenterer for at sykelønnsordningen bør forbli en rettighet for alle arbeidstakere, ikke en gode som gis av arbeidsgiver.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

LO kritiseres for å ville frede sykelønnsordning

Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger. Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet. Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.

Nettavisen logo nettavisen.no

3 måneder siden

Kritikk av Høyres forslag om skatt og sykelønn

Artikkelen kritiserer Høyre-folk som ønsker å fjerne formuesskatten og kutte i sykelønnen. Forfatteren argumenterer for at en debatt om formuesskatten lett kan bli en hengemyr med fokus på nullskatteytende arvinger. Kutt i sykelønn kan ramme lavtlønte hardere enn statsansatte, og forfatteren påpeker at mange i den snakkende klassen ikke forstår hva egenmelding og sykemelding innebærer. Artikkelen tar til orde for varige kompromisser og konsensus i politikken, og kritiserer lettvint retorikk.

VG logo vg.no

2 måneder siden

Borgerlig uenighet om endring i sykelønnsordningen

Artikkelen omhandler uenighet innad i de borgerlige partiene om sykelønnsordningen. Mens Høyre ved Erna Solberg ønsker å beholde dagens ordning, åpner både Frp og Venstre for endringer. Frp vil ansvarliggjøre arbeidstakere mer ved korttidssykefravær, mens Venstre vil kutte sykelønnen med 20% etter seks måneders sykemelding, med mindre den sykmeldte aksepterer gradert sykemelding. Venstre mener at langtidssykefravær er det største problemet, og at deres modell vil motivere sykmeldte til å komme tilbake i jobb. LO er uenig i Venstres forslag og ønsker å beholde full lønn under sykdom. Uenigheten viser en splittelse i det borgerlige samarbeidet.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

Brenna ber LO forhandle om sykelønn etter brudd

Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

Urettferdig trygdesystem for selvstendige ved økt aldersgrense

Artikkelen kritiserer Tonje Brennas forslag om å øke aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år, og belyser urettferdigheter for selvstendig næringsdrivende. Selvstendige betaler høyere trygdeavgift enn lønnstakere, og mister retten til sykepenger ved 70 år, mens lønnstakere får redusert avgift og har tilgang til subsidierte pensjonsordninger. Forfatteren, som er selvstendig næringsdrivende, understreker at selvstendige rammes ekstra hardt av bortfall av sykepenger ved 70 år, og etterlyser en mer rettferdig behandling og tilgang til de samme pensjonsordningene som lønnstakere.

e24 logo e24.no

1 måned siden

Sykefraværet i Norge er stabilt, ikke historisk høyt

Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

Høyt sykefravær i Norge: Systemet under lupen

Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

FpUs helsepolitikk er en dårlig deal for unge menn

Artikkelen kritiserer Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og deres leder Simen Velle for å fremme en politikk som vil helprivatisere helsevesenet. Det hevdes at dette vil føre til at helsehjelp blir avhengig av den enkeltes økonomi, noe som kan ramme unge menn med fysisk krevende yrker spesielt hardt. Forfatteren argumenterer for at helse er et samfunnsansvar og at FpUs politikk vil skape økt utrygghet i en allerede usikker fremtid. Det understrekes at et solidarisk helsevesen sikrer at alle får den hjelpen de trenger, uavhengig av økonomisk situasjon.