Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk.
Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi.
MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens forslag om Norgespris på strøm, og hevder det er et dårlig forslag som vil koste staten dyrt. Det blir hevdet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det vil føre til overforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forfatteren understreker at strøm er en livsnødvendighet i Norge, og at regjeringen bør reforhandle kraftavtalene med EU for å sikre stabilitet og lave kostnader. Som et alternativ til Norgespris, foreslås det å betale tilbake kraftprofitten til det norske folk i form av skattelettelser.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot regjeringens forslag om fastpris på strøm, og hevder at det vil føre til økt sløsing og være urettferdig. I stedet foreslås det en direkte utbetaling på 10.000 kroner til hver husstand. Fastprisordningen kritiseres for å belønne høyt forbruk, redusere insentivet til energieffektivisering og inkludere fritidsboliger. En direkte utbetaling vil gi husholdningene større fleksibilitet til å bruke pengene på det de trenger, enten det er strøm, energieffektivisering eller andre utgifter. Artikkelen konkluderer med at fastpris på strøm er en dårlig løsning som ikke er rettferdig, klimavennlig eller økonomisk fornuftig.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.
2 måneder siden
Eivind Reiten, en av arkitektene bak Energiloven, kommenterer Senterpartiets utgang fra regjeringen og den påfølgende kraftdebatten. Han mener at snakk om å kutte strømkablene er useriøst, men understreker behovet for å reforhandle avtaler ved fornyelse. Reiten er bekymret for hvordan svingende europeiske kraftpriser påvirker norske husholdninger og etterlyser tiltak for å stabilisere strømprisene. Han kritiserer også den generøse strømstøtten og savner fokus på ENØK. Reiten tror Norge kan dra nytte av kablene i fremtiden på grunn av økt fornybar kraftproduksjon i Europa.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handlekraft i møte med de høye strømprisene. Det hevdes at utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har ført til prissmitte fra Europa, og at Norge burde forhandle med EU om dette. Det argumenteres for at Norge, som en stor gassleverandør, har et forhandlingskort og bør stå opp for egne interesser. Artikkelen mener at regjeringen har vært for passiv og at Norge bør opptre som en likeverdig partner i møte med EU.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot Arbeiderpartiets forslag om å kutte strømkabler til utlandet. Det hevdes at slike kabler er avgjørende for Norges kraftberedskap, spesielt i tørre perioder når vannmagasinene er lave. Kutt i kablene vil undergrave forsyningssikkerheten og isolere Norge fra det europeiske kraftmarkedet. Forslaget kritiseres for å være kortsiktig og skadelig for Norges forhold til allierte i en tid med global usikkerhet. Det understrekes at Norge trenger samarbeid med andre land for å sikre energiforsyningen, på samme måte som i forsvars- og beredskapsarbeid.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for syv endringer som bør gjennomføres etter stortingsvalget i 2025, med et sterkt fokus på å erstatte den sittende regjeringen. Hovedpunktene inkluderer en ny energipolitikk for å redusere strømprisene og avhengigheten av utlandet, stoppe subsidier til havvind og andre grønne prosjekter som batterifabrikker, styrke forsvaret med moderne teknologi, endre næringspolitikken for å beholde verdiskapning i Norge, kutte utgifter til sykelønn og uføretrygd, og endre utenrikspolitikken for å bedre ivareta Norges interesser. Artikkelen kritiserer den nåværende regjeringens politikk på flere områder og argumenterer for en helomvending.
1 måned siden
Regjeringens nye strømordning «Norgespris» møter kritikk fra forskere og analytikere. Ordningen, som tilbyr fastpris på strøm frem til 2027, anklages for å svekke insentivene til strømsparing og energieffektivisering, samt å favorisere visse grupper på bekostning av andre. Kritikere mener at ordningen vil føre til økt strømforbruk, en betydelig statlig kostnad, og dyrere strøm for små og mellomstore bedrifter. Det argumenteres for at «Norgespris» tukler med prismekanismen og hindrer nødvendige investeringer i fornybar energi. Som løsning foreslås blant annet et kraftsamarbeid med Sverige og etablering av et kraftfond for å sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av kraftressursene.