Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handlekraft i møte med de høye strømprisene. Det hevdes at utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har ført til prissmitte fra Europa, og at Norge burde forhandle med EU om dette.
Det argumenteres for at Norge, som en stor gassleverandør, har et forhandlingskort og bør stå opp for egne interesser.
Artikkelen mener at regjeringen har vært for passiv og at Norge bør opptre som en likeverdig partner i møte med EU.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens forslag om Norgespris på strøm, og hevder det er et dårlig forslag som vil koste staten dyrt. Det blir hevdet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det vil føre til overforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forfatteren understreker at strøm er en livsnødvendighet i Norge, og at regjeringen bør reforhandle kraftavtalene med EU for å sikre stabilitet og lave kostnader. Som et alternativ til Norgespris, foreslås det å betale tilbake kraftprofitten til det norske folk i form av skattelettelser.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer EUs økende byråkrati og feilslåtte energi- og klimapolitikk, som bidrar til stagnasjon og redusert konkurransekraft i Europa. Spesielt trekkes frem avhengigheten av russisk gass og utfasing av kull og atomkraft uten tilstrekkelige alternativer. Norges energipolitikk kritiseres også for å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Artikkelen argumenterer for at Senterpartiet bør prioritere å styre Norge og bruke EØS-avtalen til å påvirke EU-politikken, fremfor å la avtalen hindre dem i regjeringsdeltakelse. Sverige fremheves som et eksempel på en mer fornuftig tilnærming til energipolitikk.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Norges passive tilnærming til handelsforhandlinger med USA under Trump, i kontrast til land som Australia som aktivt sikrer unntak fra tollmurer. Den argumenterer for at Norge har gode forutsetninger for å oppnå en gunstig handelsavtale, gitt landets handelsoverskudd, investeringer i USA og potensial for strategisk samarbeid innen energi og mineralressurser. Artikkelen oppfordrer statsminister Støre til å handle raskt og utnytte Norges posisjon før Trump mister flertallet i Kongressen, og understreker behovet for en offensiv strategi som forstår Trumps forhandlingsstil.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer de store forskjellene i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. Sør-Norge opplever svært høye priser på grunn av utenlandskabler, mens Nord-Norge har lave priser. Ordførere i sør nekter å regulere for nye kabler, og Arbeiderpartiet ser ut til å skrote planene om kabler til Danmark. Terje Aasland (Ap) mener løsningen er å øke overføringskapasiteten fra nord, men kritikere frykter dette vil øke prisene i nord. Det hevdes at Nord-Norge allerede eksporterer kraft, men ikke raskt nok til å dekke det europeiske markedet, og at økt overføringskapasitet kan importere europeiske problemer til Norge.
3 måneder siden
LO-topp Jørn Eggum i Fellesforbundet går kraftig ut mot Arbeiderpartiet i strømdebatten. Han støtter Senterpartiets krav om reforhandling av utenlandskabler, og krever at Norge melder seg ut av Acer. Eggum mener at strøm er en strategisk ressurs som ikke skal styres av markedskrefter, og at Norge må utfordre EU for å sikre lavere strømpriser. Han kritiserer regjeringen for ikke å ville utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og mener sentrale Ap-ledere ser på strøm som et hvilket som helst produkt i et marked. Striden kommer opp på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Eggum mener også at 70% eksportkravet er uakseptabelt.
1 måned siden
Artikkelen hevder at Norge har gode kort i den pågående handelskrigen og kan unngå negative konsekvenser ved å spille på sine styrker. Den kritiserer norske politikeres manglende handlekraft, med unntak av Sylvi Listhaug. Forfatteren foreslår å utnytte Norges handelsunderskudd med USA, forekomsten av sjeldne jordmineraler og posisjonen som Europas største energileverandør for å sikre gunstige avtaler. Artikkelen nevner også muligheten for å spille på USAs interesse for Grønland og å øke militære innkjøp fra USA for å styrke forhandlingsposisjonen.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.