Artikkelen kritiserer EUs økende byråkrati og feilslåtte energi- og klimapolitikk, som bidrar til stagnasjon og redusert konkurransekraft i Europa. Spesielt trekkes frem avhengigheten av russisk gass og utfasing av kull og atomkraft uten tilstrekkelige alternativer.
Norges energipolitikk kritiseres også for å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Artikkelen argumenterer for at Senterpartiet bør prioritere å styre Norge og bruke EØS-avtalen til å påvirke EU-politikken, fremfor å la avtalen hindre dem i regjeringsdeltakelse.
Sverige fremheves som et eksempel på en mer fornuftig tilnærming til energipolitikk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europas energipolitikk har gjort Kina til en dominerende aktør innen grønn teknologi. Kinas strategiske overproduksjon og statsstøtte destabiliserer markedene. EU har pådratt seg store kostnader med liten effekt på klimagassutslipp, og Tysklands Energiewende fremheves som et eksempel på feilslått politikk. Norge gjentar EUs feil ved å satse på elektrifisering uten å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon, noe som kan føre til en negativ energibalanse. Artikkelen argumenterer for at kjernekraft er nødvendig for å møte Norges fremtidige energibehov og kritiserer dagens energidebatt for å være mangelfull og basert på feilaktige premisser.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handlekraft i møte med de høye strømprisene. Det hevdes at utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har ført til prissmitte fra Europa, og at Norge burde forhandle med EU om dette. Det argumenteres for at Norge, som en stor gassleverandør, har et forhandlingskort og bør stå opp for egne interesser. Artikkelen mener at regjeringen har vært for passiv og at Norge bør opptre som en likeverdig partner i møte med EU.
3 måneder siden
Artikkelen presenterer Fremskrittspartiets (FrP) kritikk av Magnus Marsdals klimapolitikk, som de mener vil svekke oljenæringen og norsk økonomi. FrP argumenterer for at norsk gass er viktig for å fase ut kull i Europa, og de kritiserer regjeringens satsing på havvind og karbonfangst som kostbar symbolpolitikk. De ønsker å begrense strømeksporten for å prioritere norske husholdninger og bedrifter. FrP mener Norge skal bidra til utslippskutt, men ikke ved å skrote egen olje- og gassproduksjon, da dette vil gi mer makt til udemokratiske land. De hevder deres politikk gir trygghet og vekst, i motsetning til venstresidens linje.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot ytterligere overføring av makt til EU, spesielt innen energi- og handelspolitikk. Forfatteren fremhever viktigheten av nasjonal kontroll og folkestyre, og advarer mot konsekvensene av EUs politikk, som høye strømpriser. Senterpartiet har satt en stopper for ytterligere EU-integrasjon, mens Høyre kritiseres for å ignorere negative konsekvenser av tidligere tilpasninger. Artikkelen uttrykker også bekymring for at norsk matproduksjon og matsikkerhet vil trues ved en eventuell tilslutning til EUs tollunion.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må styrke sin forsvarsevne og uavhengighet i møte med geopolitisk usikkerhet. Den understreker viktigheten av felles europeiske prosjekter, et robust sivilsamfunn og investeringer i infrastruktur. Psykologisk motstandskraft mot desinformasjon og tillit til institusjoner fremheves som kritisk. Artikkelen kritiserer Støre-regjeringen for manglende prioriteringer, spesielt knyttet til kraftforsyning for våpenproduksjon, og etterlyser vanskelige prioriteringer for å styrke Norges forsvar.
16 dager siden
Artikkelen kritiserer forslaget om naturavgift på vindkraft, da den kan stanse lønnsomme utbygginger og føre til at mindre effektive prosjekter prioriteres. Dette kan resultere i større arealbehov og høyere kostnader. I stedet for avgifter argumenteres det for en energipolitikk som belønner løsninger som fungerer, prioriterer oppgradering fremfor nybygging, og inkluderer alle utslippsfrie alternativer, inkludert kjernekraft. En teknologinøytral tilnærming og tydeligere vektlegging av naturhensyn etterlyses for å sikre en mer bærekraftig energipolitikk.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.