En kartlegging fra VG viser at Oslo skiller seg ut med høy bruk av private helseaktører for ressurskrevende tjenester. Seks av ti brukere i Oslo får tjenester fra private, sammenlignet med to av ti nasjonalt.
Dette fører til milliardutbetalinger via en statlig tilskuddsordning, der kommunene får tilbakebetalt en stor andel av kostnadene. Flere bydeler i Oslo sliter med å kontrollere kostnader og kvalitet, og eksperter mener ordningen gir lite insentiv til å holde kostnadene nede.
Helsedirektoratet mangler oversikt over kommunenes bruk av private aktører, noe som bekymrer flere politikere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Oslo kommune har et høyt forbruk av private aktører i ressurskrevende helsetjenester, med seks av ti brukere som mottar tjenester fra private, mot to av ti nasjonalt. Dette fører til manglende kostnadskontroll og kvalitetsutfordringer i bydelene. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) vil iverksette strakstiltak og ser på kommunens organisering for å løse problemet. Mangel på kommunale plasser gir bydelene en svak forhandlingsposisjon overfor private. NHO mener private aktører er nødvendige for å dekke behovet og at kommunene selv setter kravene.
4 måneder siden
Oslo kommune har fått kritikk for sin bruk av private aktører i helsetjenester, spesielt for ressurskrevende tjenester. En kartlegging viser at seks av ti brukere i Oslo får slike tjenester fra private, mot to av ti i resten av landet. Dette har ført til høye kostnader og manglende kontroll. Helsebyråden har nå gitt Velferdsetaten i oppdrag å utrede tiltak for å bedre situasjonen, med frist i februar. Tiltakene inkluderer å skaffe oversikt over enkeltkjøp, forbedre kvalitetskontroll og vurdere veiledning for bydelene. Nye rammeavtaler er planlagt for 2025. Bergen har redusert bruk av private gjennom politiske føringer.
2 måneder siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i verdiskapning mellom norske fylker i 2022. Oslo, Rogaland og Vestland hadde en vekst på rundt 8 prosent, mens Innlandet hadde en vekst på kun 1,1 prosent. Oslo skiller seg ut med en verdiskapning per innbygger som er nesten dobbelt så høy som de fleste andre fylker. Forskjellene reduseres når man ser på verdiskapning per sysselsatt, noe som henger sammen med høyere sysselsetting og lavere andel eldre og barn i Oslo. Ifølge en Civita-rådgiver skyldes ikke Oslos posisjon at hovedkontorer er lagt til Oslo, da SSBs metode fordeler omsetning på alle produksjonsenheter.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer boligprisutviklingen i Oslo, sammenlignet med Bergen og Trondheim. Boligprisene i Oslo har steget betydelig mer enn i de andre storbyene de siste ti årene, samtidig som det er bygget færre boliger per innbygger. Dette har ført til et stort press i boligmarkedet, spesielt for små leiligheter. Eksperter forventer en fortsatt sterk prisvekst i Oslo i 2025. Redusert egenkapitalkrav for boliglån kan ha begrenset effekt i Oslo på grunn av de høye prisene. Enkelte politikere mener det offentlige må bidra med rimelige boliger for å dempe prisveksten.
2 måneder siden
En undersøkelse viser at mange utleieboliger i Oslo nå selges, både av private og store selskaper. Utleiere gjør ofte om boligene til borettslag for å få skattefordeler, noe som kan identifiseres ved salg av andelsleiligheter og høye kjøpsomkostninger. Flere borettslag med tidligere utleieleiligheter er lagt ut for salg i Oslo, blant annet på Rodeløkka, Bislett og Kampen. En bygårdsmegler uttrykker bekymring for det synkende antallet utleieboliger i Oslo, som har falt fra 60 000 til 45 000 på få år. Samtidig viser tall fra Obos en kraftig vekst i boligprisene i Oslo i januar.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at ventetiden for helsehjelp har økt med nesten tre uker siden Støre-regjeringen overtok, med 260.000 personer i helsekø. Fire av ti nordmenn er bekymret for helsetjenesten. Høyre kritiserer regjeringens politikk for å skape en todelt helsetjeneste der de med ressurser kan kjøpe seg raskere behandling. De foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1,2 milliarder og øremerke 0,5 milliarder til kjøp av privat kapasitet. Høyre fremhever også at det nye sykehuset i Drammen, som åpner i 2025, er et resultat av deres initiativ.
3 måneder siden
En ny sykepleierindeks fra Eiendom Norge viser at en sykepleier kun har råd til 2 prosent av boligene i Oslo. Indeksen måler hvor stor andel av boligene som er tilgjengelig for enslige med vanlige inntekter. Boligmarkedet er generelt tilgjengelig i Norge, men Oslo skiller seg ut med høye priser. For å finansiere en bolig i Oslo, bør man ha en årslønn på 760.000 kroner, mens det i Porsgrunn/Skien er tilstrekkelig med 395.000 kroner. Det har vært en bedring i boligmarkedet rundt Oslo de siste årene, spesielt i Follo og Romerike.
1 måned siden
En kartlegging viser at flere kommuner subsidierer innbyggernes vann- og avløpsgebyrer samtidig som de mottar mer penger fra staten. Bærums ordfører reagerer kraftig og mener at innbyggere i Bærum indirekte finansierer disse subsidiene gjennom inntektsutjevningsordningen. Lillestrøm og Nordkapp er blant kommunene som subsidierer gebyrer og samtidig mottar økte statlige overføringer. KS mener subsidiering kan være nødvendig for å unngå fraflytting, mens departementet understreker at det er opp til kommunene å prioritere. Oslo støtter kritikken og mener pengene burde gått til byens egne innbyggere.
22 dager siden
En ny folkehelseundersøkelse gjennomført av Oslo kommune og Folkehelseinstituttet avdekker et tydelig skille mellom øst- og vestkanten når det gjelder helse og livskvalitet. Undersøkelsen viser at personer med lav utdanning og dårlig økonomi sliter mest med helseproblemer og livskvalitet. Samtidig er det store forskjeller innad i bydelene. Helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H) understreker at undersøkelsen gir viktig kunnskap for å forbedre kommunens tilbud. Til tross for forskjellene, viser undersøkelsen også at de fleste voksne i Oslo vurderer egen helse som god og føler seg trygge i sitt nærmiljø.