Artikkelen handler om studenter som kombinerer studier med jobb for å finansiere hverdagen. Maria Dammyr (25) har seks deltidsjobber ved siden av masterstudier i sosialt arbeid, og jobber mellom 70 og 80 timer i måneden. Ingvild Jonsrud Gulla (23) har valgt å jobbe ved siden av sine masterstudier i samfunnskommunikasjon, og har to deltidsjobber og to frivillige verv.
Hun har også valgt å ikke ta studielån. En undersøkelse viser at flere unge jobber ved siden av studiene etter pandemien.
Lisa Vaagan Moen fra NTNU forsker på arbeidsliv og organisasjon, og sier at deltidsjobber kan øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, men også være problematisk om det blir en permanent tilstand. Studentene understreker viktigheten av å trives i jobbene og å balansere jobb med studier og sosialt liv.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ny undersøkelse viser at heltidsstudenter bruker mindre tid på studiene enn før, hovedsakelig på grunn av økonomiske vanskeligheter. Mange studenter jobber betydelig ved siden av studiene for å spe på inntekten, noe som går ut over studiekvaliteten. Norsk Studentorganisasjon (NSO) uttrykker bekymring for denne utviklingen og påpeker at mange studenter sliter med å balansere jobb, studier og fritid. Forsknings- og høyere utdanningsministeren bekrefter at levekostnadene har økt, og regjeringen jobber med å forbedre studiefinansieringen og bygge flere studentboliger for å lette den økonomiske byrden for studentene.
2 måneder siden
Ingvild Gulla (23) jobber hardt for å unngå studielån, og utfordrer stereotypen om at «Gen Z» er lat. Hun finansierer mastergraden sin gjennom to deltidsjobber, og mener hennes generasjon er mer bevisst på sine rettigheter i arbeidslivet. En undersøkelse viser at mange bedriftsledere oppfatter generasjon Z som vanskeligere å lede, men Gulla mener dette skyldes at de stiller krav til arbeidsgiverne. Eksperter påpeker at samfunnet og arbeidsgivere har en viktig rolle i å forme og integrere unge arbeidstakere, og at det er viktig å fokusere på styrkene til hver generasjon.
2 dager siden
Flere studenter mister muligheten til å få studielån omgjort til stipend. Årsaken er at de tjener for mye ved siden av studiene.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg utfordringene høyt utdannede møter i arbeidsmarkedet. Maia Birtles (32) forteller om vanskelig jobbsøking til tross for mastergrad. Hun har sendt 70 søknader uten hell, og stiller spørsmål ved verdien av utdanningen. Eksperter som Mona Mathisen påpeker at mangelfull informasjon fører til feil utdanningsvalg og risiko for overproduksjon innenfor visse felt. Vilde Claussen (25) deler lignende erfaringer etter fullført bachelorgrad. Kjell Gunnar Salvanes mener utdanningsinstitusjoner overselger mulighetene, mens Høyskolen Kristiania understreker sitt ansvar for å gi et realistisk bilde av studiene.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.
28 dager siden
Artikkelen undersøker unges forhold til pengebruk og forbruk, og introduserer «mindful spending» som en metode for å bli mer bevisst. Studenten Ella Rief prioriterer kaffe og vintage, og jobber for å opprettholde sin livsstil. Kjøpestopp og «mindful spending» presenteres som verktøy for å redusere unødvendig forbruk. Spareøkonom Kornelia Minsaas deltar i en «no-spend challenge» for å bevisstgjøre seg eget forbruk. Artikkelen oppfordrer unge til å reflektere over sine prioriteringer og nyte livet, samtidig som de tar vare på tid, helse og penger.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
4 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan unge voksne i Norge har endret sine sparevaner, drevet av økonomisk åpenhet i sosiale medier og vaner fra pandemien. Mange opplever et press om å ha god økonomi, men har ulike tilnærminger til sparing. Trenden «No spend challenge» har blitt populær, der man kun bruker penger på nødvendigheter. Maria Sofie Holtet er et eksempel på en som har lykkes med denne metoden, og nedbetalte all gjeld på 2,5 måneder. Tall fra DNB viser også en markant økning i antall unge som sparer i fond, noe som indikerer en økt bevissthet rundt økonomi.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den prekære mangelen på fagfolk innen bilskade- og lakkbransjen i Norge. Bedrifter sliter med å fylle stillinger, noe som fører til økte kostnader og lengre ventetider for kundene. Utdanningstilbudet er begrenset, og få søkere fører til at klasser ikke fylles opp og linjer legges ned. Samtidig er det vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Elever som velger denne utdanningen har derimot svært gode jobbmuligheter og stor frihet til å velge hvor de vil jobbe.