Barnetrygden i Norge øker fra mai 2025. Dette gir et etterlengtet økonomisk løft for barnefamilier.
Artikkelen melder at barnetrygden øker med 202 kroner per måned fra 1. mai 2025. Den nye satsen blir 1968 kroner per måned for alle barn under 18 år.
Dette er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV i desember 2024 og skal styrke økonomien til barnefamilier. Økningen gjelder for alle barn etter at skillet mellom satser for små og store barn ble fjernet i 2024. Barnetrygden har stått stille i lange perioder tidligere, men har sett økninger de siste årene.
Utbetalingen skjer automatisk via NAV. Økt barnetrygd kan forbedre barns levekår, selv om mange barn fortsatt lever i lavinntektshusholdninger.
SV
NAV
Statistisk sentralbyrå
Regjeringen
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
13 dager siden
Barnetrygden øker med 202 kroner per måned per barn fra og med 1. mai 2025. Dette betyr at den nye månedlige satsen blir 1968 kroner for alle barn under 18 år. Nav bekrefter at april-utbetalingen er den siste med dagens satser. Økningen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. SV-leder Kirsti Bergstø uttalte at dette er viktig i en tid med høye levekostnader. De som allerede mottar barnetrygd, trenger ikke å foreta seg noe for å få den nye satsen.
4 dager siden
Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.
1 dag siden
Trygdeoppgjøret starter snart for å fastsette nytt grunnbeløp og satser. Dette vil påvirke utbetalinger fra Nav.
1 dag siden
Pensjoner og trygder øker i 2025 etter årets oppgjør. Artikkelen gir oversikt over datoer og satser for økningen.
5 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
5 dager siden
Stortinget har flertall for et forslag om å lovfeste retten til barnehageplass for barn født i desember innen utgangen av måneden de fyller ett år. Forslaget støttes av Høyre, Frp, SV og Venstre, og skal hindre at foreldre må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon på grunn av barnets fødselsmåned. Dette vil redusere økonomiske tap for familier med desemberbarn, som tidligere kunne tape over 338.000 kroner sammenlignet med familier med novemberbarn. Tidligere har retten til barnehageplass blitt utvidet til barn født i september, oktober og november. Partiene mener dette er et viktig steg for å sikre barnehageplass til alle barn og lette hverdagen for barnefamilier.
1 måned siden
Kristelig Folkeparti (KrF) foreslår skattefradrag for å stimulere nordmenn til å få flere barn. Partileder Dag Inge Ulstein presenterer et forslag om et årlig skattefradrag på 50.000 kroner per barn for de to første, og 100.000 kroner for det tredje, noe som totalt kan gi inntil 200.000 kroner i fradrag for trebarnsforeldre. Ulstein understreker at økonomi ikke bør være en hindring for å få barn, og avviser at forslaget gjør barn til investeringsobjekter. Han mener politikken kan bidra til å gjøre det økonomisk enklere å stifte familie, og at mange unge par ønsker seg en mer forutsigbar økonomi før de får barn.
1 måned siden
Nav melder om en betydelig økning i antall personer som mottar pleiepenger for sykt barn. I 2024 mottok nesten 28.000 personer denne stønaden, en økning på 19 prosent fra året før og over 150 prosent siden 2018. Endringer i ordningen, som gjør at flere barn er inkludert og kravet om innleggelse er fjernet, forklarer mye av økningen. Statistikken viser også at diagnosene varierer med alder, der psykiske lidelser er vanligst blant de eldste barna, mens tilstander rundt fødselen dominerer blant de yngste. Barn med kreftdiagnoser har i snitt flest pleiepengedager.
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 har NAV innført flere endringer som påvirker dagpenger, arbeidsavklaringspenger, avtalefestet pensjon (AFP), alderspensjon og ulike tilleggsstønader. For AFP økes inntektsgrensen for de født i 1962 eller tidligere, mens de født i 1963 eller senere får livsvarig AFP uten avkortning mot arbeidsinntekt. Ektefelle- og barnetillegg til alderspensjon avvikles, men skjermingstillegget utvides. Barnetillegget for AAP og dagpenger øker, og permitterte i fiskeindustrien får utvidet dagpengeperiode. Det er også justeringer i flere tilleggsstønader, som stønad til bøker, boutgifter og reise.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.