Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020.
Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling.
Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2024, med en økning på 15 prosent i antall personer og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte knytter økningen til dyrtid og høye boutgifter. Det er også en økning i antall barnefamilier og unge under 30 år som mottar sosialhjelp. Nav antar at en del av økningen skyldes flyktninger fra Ukraina, men forventer at dette vil avta etter hvert som flere kommer i arbeid. Økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere behovet for sosialhjelp.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger og antall mottakere i 2024. Utbetalingene økte med 23 prosent, mens antall mottakere steg med 15 prosent. Spesielt bekymringsfullt er økningen på 13 prosent blant mottakere under 30 år. Nav-sjefen forklarer økningen med dyrtiden etter pandemien, der mange sliter med å dekke grunnleggende behov som mat. Kirkens Bymisjon påpeker at fattigdom har alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. Økningen skyldes også flyktninger fra Ukraina og at sosiale stønader ikke holder tritt med prisveksten, spesielt matutgifter.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av sosialhjelp i Norge, særlig blant barnefamilier. Trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeide deler sin historie om hvordan hun er avhengig av sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Hun mottar uføretrygd, men det er ikke nok til å dekke alle nødvendige utgifter. Økningen i sosialhjelpsmottakere bekymrer politikere og organisasjoner som Rødt og Redd Barna, som etterlyser tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de mest sårbare i samfunnet. De peker på at mange familier er i en fastlåst situasjon på grunn av økte levekostnader.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
14 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer i Norge uføretrygd fra NAV, noe som tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Antallet økte med 6400 i løpet av fjoråret, den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte venter ytterligere økning i årene som kommer. Høyres Henrik Asheim kaller utviklingen veldig alvorlig og mener det er behov for en arbeidsreform av NAV. Han påpeker at andelen unge uføre aldri har vært høyere, og Høyre vil stramme inn på adgangen til uføretrygd for unge under 30 år.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at 158 539 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 2024, en økning på 6,3 prosent fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skyvet folk ut av arbeidslivet, og hevder at AAP-ordningen er blitt et «hurtigspor ut av arbeidslivet». Arbeids- og velferdsdirektør påpeker at mange går over til uføretrygd etter AAP, og understreker viktigheten av tidlig innsats. Arbeidsministeren uttrykker bekymring over økningen, men fremhever at flere har kommet i jobb under den nåværende regjeringen, og at det er satt av ekstra midler for å få flere i arbeid.
3 måneder siden
En markant økning i antall familier som søker økonomisk støtte for å la barna delta i idrett, bekymrer idrettslag over hele landet. Høyere renter, strømpriser og matkostnader gjør det vanskeligere for mange å betale for idrettsaktiviteter. I Trondheim har antall søknader økt med 39 prosent på ett år, og i Stavanger trenger nå én av ti familier hjelp, mot én av tolv for to år siden. Idrettslagene har blitt flinkere til å informere om støtteordninger, men økningen skyldes hovedsakelig de økte levekostnadene. Idrettspresidenten understreker at dette er en av de viktigste sakene for norsk idrett, og at de jobber for å sikre at alle barn skal ha mulighet til å delta.