Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år.
Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere.
Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
14 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at 158 539 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 2024, en økning på 6,3 prosent fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skyvet folk ut av arbeidslivet, og hevder at AAP-ordningen er blitt et «hurtigspor ut av arbeidslivet». Arbeids- og velferdsdirektør påpeker at mange går over til uføretrygd etter AAP, og understreker viktigheten av tidlig innsats. Arbeidsministeren uttrykker bekymring over økningen, men fremhever at flere har kommet i jobb under den nåværende regjeringen, og at det er satt av ekstra midler for å få flere i arbeid.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer i Norge uføretrygd fra NAV, noe som tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Antallet økte med 6400 i løpet av fjoråret, den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte venter ytterligere økning i årene som kommer. Høyres Henrik Asheim kaller utviklingen veldig alvorlig og mener det er behov for en arbeidsreform av NAV. Han påpeker at andelen unge uføre aldri har vært høyere, og Høyre vil stramme inn på adgangen til uføretrygd for unge under 30 år.
2 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
1 måned siden
Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd, en økning fra året før. Psykiske lidelser er en vanlig årsak, men utviklingsforstyrrelser er de vanligste diagnosene. En ung ufør mener høyt press i arbeidslivet bidrar til økningen, og etterlyser bedre tilrettelegging. Hun forteller at det er skambelagt å være ung og ufør, og at stønadene ligger på fattigdomsgrensen. Likevel forsøker hun å jobbe tilpasset sin helsetilstand, som mange andre uføre gjør.
1 måned siden
Nav melder om en betydelig økning i antall personer som mottar pleiepenger for sykt barn. I 2024 mottok nesten 28.000 personer denne stønaden, en økning på 19 prosent fra året før og over 150 prosent siden 2018. Endringer i ordningen, som gjør at flere barn er inkludert og kravet om innleggelse er fjernet, forklarer mye av økningen. Statistikken viser også at diagnosene varierer med alder, der psykiske lidelser er vanligst blant de eldste barna, mens tilstander rundt fødselen dominerer blant de yngste. Barn med kreftdiagnoser har i snitt flest pleiepengedager.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2024, med en økning på 15 prosent i antall personer og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte knytter økningen til dyrtid og høye boutgifter. Det er også en økning i antall barnefamilier og unge under 30 år som mottar sosialhjelp. Nav antar at en del av økningen skyldes flyktninger fra Ukraina, men forventer at dette vil avta etter hvert som flere kommer i arbeid. Økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere behovet for sosialhjelp.